TON workshop

Storyteller

ERIK MUNK ( Søndeleds «svøpe» )

Mot slutten av 1600 tallet ble Erik Munk lensherre  i Nedenest. Han bygde opp handelen langs sørlandskysten, men måten han slo seg opp på var ikke altid så hyggelig. Han var innblandet i alt fra justismord på Sønedeled til hekseprosesser i Skien

Fra Tallak Lindsøls stamtavler 1882. Sitat: Mot slutten av det  16 århundre kom Søndeled i den beryktede lensherre Erik Munks hender. Erik er kjent i Norges historien. I den nordiske syvårsfeide, som Kong Fredrik førte mot Sverige, utmerket Erik Munk seg som en dyktig sjømann og tapper kriger, som var med og fordrive de Svenske båter fra det nordenfjelske og fra Oslo. Som belønneng for hans fortjenester forlenede kongen ham 27.12 1570 med Nedenes lehn hvilket han beholt i 14 år.

Som lensherre i Nedenes viste han meget iver for at benytte lehnets hidtil forsømte næringsveie. Ved hans komme dreves i Nedenes en livlig Kyst handel med Danske og Holændere som ved hver elvemunning og andre steder avkjøpte bøndene deres tømmer. I året 1560 intok ikke mindre enn 150 fremmede skip trelast ladninger i Nedenes. Denne handel gav anledning til opkomstenav Arendal, Grimstad, Lillesand og Risør, i Næskilen dreves også i eldre tider livlig trelasthandel, intil denne forflyttedes med handelsmennene til Arendal. Gjerstads bønder brakte deres last til Søndeled gård og de fleste Holtinger deres til Birkenæsh hvor Holenderne kom med deres skip og kjøpslo med bøndene. Birkenæs kaldes ennu for Laget, fordi skipene der lå i lag. Handelen fra Søndeled og Laget ga anledning til Risørs opkomst, da handelsmend nedsatte seg der for å benytte begge vassdrag. Sitat slutt.

( Kommentarer TN: Erik Munk var en person som ikke gikk av veien for uærlige måter å inndrive eiendommer på, han tuktet bøndene og forfalsket papirer. )

Fra T.L Stamtavler 1882. Sitat: Klagene er tildels og se ennu og de er nesten sørgelige og lese. Således heter det:

» Når vi kommer til ham, kaller han oss fattige bønder og ikke annet en skalker og tyver, og dersom noen er ham skyldig enten i salg eller kjøp og han har betalt ham det, må vi alikevell mange ganger betale ham det på ny igjen, enda vi har bevis på at det tilform er betalt»

«Da vi fattige bønder var på vår reise og skulle drage til vår nådige herre og konge med våre brev, da holdt han vagter for oss på veien, og røvet og tok fra oss vårt klagemålsbrev. Dersom han skal længe husere således med oss, da nødes vi til, vi arme fattige menn, og overgi hus og hjem, kvinner og barn, og kan ikke lenger i hans lehn, eller hvor Gud kan forsørge oss»

Det var dem, som ikke lot det bli bare med klager, de grep til motværge. Således blev tvende av hans Skattekrævere drept i nærheten av Strengereid i Holt.

Alf Thorgessøn på Hegeland (Hegland) tiltalte E.Munk, fordi han hadde satt ham i et par handkløver i et hus fuldt av røk og med lenke i veggen så oppheftet, at han ikke vel hverken kunne stå eller sitte og siden fratatt ham en hest, så god som 11 daler, alt for en ringe brøde uten lov og dom. Erik Munk svarte, at hva han hadde fått, var gitt frivillig, da hans brøde eller sak ville medført større bøter. Angående fengslingen var det aldeles ikke skedd, som Alf berettede. Dog hadde han vel for hans trodsighet anholt ham, men han hadde vel fortjent den straff, han hadde fått.. Herredagen dømte dog at Erik Munk hadde handlet uret i at han fængslede Alf og ta hans hest, medens det stod ham fritt for at tiltale Alf for hans brøde etter loven»

«Blant anklagene mot Munk for Oslo herredag ug 1585 er følgende de merkeligste: En jurie av 12 menn, blant hvilke var Oluf Sævig, Halvor Landbø, Oluf Songe og Thore Brogeland hadde dømt en tildøde og Erik Munk ladet denn henrætte. Dette lik skulle jurien opptage av graven og føre til kirkegården Søffre Hugnebrug.»

( T.N anmerkninger: Man tror at den drepte kan ha vært en mann ved navn Søren Hødnebø ( Søffre Hugnebrug) Hvis jeg husker riktig, så ble han dømt til døden for å ha » beligget sin tjenestejente tre ganger»  Syfilis var svært utbredt på 15oo tallet, og for å få bugt med sykdommen kunne det gi dødsstraff å «ha seg»  so man lystet. Folk som ble henrettet ble lagt på utsiden av kirkegårdmuren og kunne da ikke komme » i paradis». Hennrettelsen av Søren Hødnebø ble av Danskekongen vurdert til «justismord», og jurien ble derfor dømt til å grave opp liket og legge det på innsiden av kirkegårdmuren slik at den ulykkelige kunne møte sin frelser.)

( T.N anmerkninger: Klasgene fra bøndene kom til slutt frem til danskekongen og Erik Munk ble kalt til Danmark og fengslet.)

«Kort etter 1585 ble han fengslet og ført til statsfengselet Dragsholm i Danmark, hvor han kun kort overlevde sitt fall. Han døde udømt i 1586

Reklamer

mai 30, 2010 - Posted by | LOKALHISTORIE, SAGN OG MYSTERIER

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: