TON workshop

Storyteller

KANONENE SOM MAN GLEMTE Å REGISTRERE

Som nevnt i et tidligere innlegg så har Risør etter sigende Norges største samling av gamle munnladningskanoner. Noen av dem har tilhørt byens forsvar i tidligere tider. resten mener man er tatt i land fra byens skuter eller kaprede fartøyer. De fleste av dem kan jeg «forstå» men det er noen små kanoner som jeg aldri har fått noen tilfredsstillende forklaring på.  ( To er plasert ved tollboden, to ved brannstasjonen og en utenfor Risør museum ) Når jeg har spurt meg frem i den lokale ekspertisen, så har svaret som regel vært at det er brannkanoner ( fordi en av dem har vært montert i branntårnet for å signalisere brann ) eller at det er spesielle signalkanoner. Jeg hadde vanskelig for å slå meg til ro med disse svarene. Hva i allhverden skulle de med seks-syv brannkanoner? Og hvorfor skulle det være saluttkanoner når det fantes rikelig med kanoner i byen fra før?

Jeg tok kontakt med Forsvarsmuseet for å se hva de hadde å si. Major Per Borthen ved forsvarsmuseet  gikk igjennom arkivet for kanoner i Risør ( Det ble gjort en jobb med å kategorisere og indentifisere Risørs kanoner i 1998 etter anmodning fra Risør museum ) Han kunne ikke finne at disse små kanonene ble tatt opp til vurdering  den gangen, og det var derfor ingen opplysninger om dem. Per Borthen anbefalte meg å ta kontakt med  Odd .T. Fjeld som var en fagmann på området. Og det var han. Odd. T.Fjeld er vurdert som landets fremste ekspert på artileri.  Han er nå Pensjonert Kommandørkaptein fra Kystartileriel. Han Tjenestegjorde på Forsvarsmuseet i perioden 1982 til 1998 som sjef for Materiellavdelingen og fagsjef Artileri. Han har også vært redaktør for flere bøker om Kystartilleriets historie. ( Og er i tillegg en veldig hyggelig fyr) Etter at Odd. T.Fjeld fikk materialet ble det » fart i sakene «. Utfra mine bilder kunne han opplyse at kanonene var svenskstøpte marinefalkonetter modell 1840. Disse falkonettene ble bestilt i Sverige, og er støpt ved de svenske jernverkene Åker, Finspong og Stafsjø mellom 1840 og 1860. Antall støpte er p.t ikke kjent, men de må være støpt i et stort antall, antagelig mellom 50 og 100 eksemplarer. Falkonettene var et eget slags små og lette kanoner av 1,2 og 3 punds kaliber med en vekt på 80 til 100 ganger vekten av kulen. Løpets lengde var fra ca 10 til 11 kaliber. Kruttladningen var mellom 1/3 og 1/4 av kulevekten. Falkonettene ble brukt ombord på ro -og skjærgårdsfartøyene samt kanonbåtene ( Etter 1840 ). De ble montert på pivottapper på relingen og var et typisk nærkampvåpewn. Falkonettene kunne skyte vanlige massive jernkuler, men p.g.a. den beskjedne ladningen var rekkevidden begrenset. Det vanligste prosjektil var ansett å være en kardesk. Denne besto av en jerblikkbøsse med bunn av jern og lokk av tre. Bøssen var fylt med 48 atk smidde jernkuler. Hver kule veide 2 lodd eller 31,13 gr. I alt var vekten av kulene 1,49 kg. I tillegg kom vekten av bøssen, bunnen og lokket slik at den samlede vekten av kardesken ble ca 3,5 pund. Kardesken var et typisk nærkampvåpen, rekkevidden var begrenset. Virkningen kan sammenlignes med et hagleskudd, de små kulene ble spredd i en sirkel kjegleformet ut fra munningen. Side og høyderetning. Siderettningen var enkel. Falkonettens rappert kunne dreies i side omkring sin pivot. Dette ga en skuddsektor langs hele skipssiden ( 180 grader ) Høyderettningen ble tatt med klosser og kiler. Elevasjonen var størst når ingen kiler eller klosser ble benyttet. Både kloss og kile kunne hver minske elevasjonen 5 grader.

Under ser dere en tegning av 3 punds falkonett M 1840 på original rappert. samt tegning av selve rapperten. Hvis du vil se større bilde, så klikker du på bildet.

Det har vært hevdet at Risørs falkonetter er saluttkanoner, eller signalkanoner som ble brukt på handelsskip. Det er selfølgelig mulig at marinen solgte ut glattløpede kanoner når disse ble umoderne, men jeg har vanskelig for å tro at disse falkonettene er brukt på handelsskip. På bildet under ser dere et utsnitt fra et bilde som viser batteriet på Holmen. ( Risør gjennem 200 år side 28 ) Bildet viser falkonettene på originale rapperter hvis jeg ikke tar helt feil. Dette kan ha sammenheng med at vangene på rappertene var jernbeslåtte langs hele kanten og festet med solide gjennomgående bolter. ( se rappert tegning ) Hele rapperten måtte demonteres for å få løs kanonen, noe som kunne bli vanskelig hvis boltene var rustet fast. Hvis falkonettene hadde tilhørt et handelsskip, så tror jeg de ville vært montert på en annen slags rappert

Hvis du skulle være intressert i å lese mer om Norsk artiller, så kan jeg annbefale Odd.T.Fjelds bok : Norsk Artilleri 1814 – 1895 Bimd 1 . Denne er å få kjøpt fra forsvarsmuseet.

Reklamer

november 28, 2010 - Posted by | HOVEDSIDE, KANONENE I RISØR, LOKALHISTORIE

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: