TON workshop

Storyteller

ERINDRINGER FRA GAMLE ØSTERRIISØER

Historien er hentet fra en «føljetong» i avisen Nedenes Amtstidende i 1899. Den tar oss med på en reise slik byen var før bybrannen. Jeg har ikke funnet ut av hvem som har skrevet denne historien. Jeg har latt teksten være slik den sto på trykk, men har tillatt meg å «modernisere» litt, for eksempel er de doble aa byttet ut med bokstaven å. Person navn for eks. er blitt stående urørt. Hvis de staves med dobbel a, så er dette ikke forandret på.

Historien er opprinnelig trykt med såkalte gotiske bokstaver. Noen av disse, spesielt de store bokstavene kan være ganske like, for eksempel stor gotisk B og V. Hvis trykken er dårlig eller avisen skadet, så kan det oppstå feil, spesielt hvis disse bokstavene er enkeltstående i feks. person navn. Hvis leseren skulle oppdage feil, så er jeg takknemlig for enhver rettelse. ————————————————————————————————————————————————————

NEDENÆS AMTSTIDENDE 1899

————————————————————————————————————————————————————

Til våre lesere

I dette nummer av bladet begynner vi en del erindringer fra gamle Østerriisøer. Disse meget interessante erindringer er opptegnet av en gammel Risørmann, Hr, kjøpmann A.Hansen i Kragerø, som nu er 82 år gammel. Vi er forvisset om, at de mange gamle trekk, som her meddeles fra byens bebyggelse og forhold i begynnelsen av dett århundre vil leses med interesse av såvell gamle som unge. Vi skal i et av de første numre levere et bilde av Risør fra omkring 1830. Byen er meget forandret siden den tid, for som bekjent nedbrandt den nesten totalt i 1861 – og er da siden den tid fremstått i den skikkelse vi nå kjenner.

—————————————————————————————————————————————————–

Gamle Østerriisøer 2

Erindringer fra gamle Østerriisøer

Del 1

I begynnelsen av århundret var der nesten ingen vei til byen. Kongeveien, som den da kaltes eller senere postveien – alting var nemlig kongens i den tid, Posthuset, Tolboden ja, sogar kirken bar Christian den 7des navn over kordøren – og det intil lenge etter fraskillelsen fra Danmark, også Danebrog vaiede overalt – senere det svenske flag til 1835. Ja, den såkalte kongeveien var meget dårlig og gikk over de høyeste bjerge, når vi kom til Trondalen fra Rødsbakken og Bosvigkleivene, så mente man jo snart å være i byen. Da nei, først måtte man opp den steile Glopkjærbakken og ned Mads Madsens vei, men først kom man forbi Tollergården, det nuværende Frydendal, denne var oppdyrket av en sumpig myr av Tolder Sars, senere ble av kjøpmand Borthig i Risør og kom senere i Byfogd Tobiesens eie, av ham ble den solgt til kjøbmand H.Sveningsen i Risør

Fra Frydendal kom man til Jacob i kleivens hus. Jacob var byens slagter og hos ham slagtede bønderne sine kreaturer; straks nedenfor var et lit hus med have, dette var alt av hus langs landeveien. Det første hus i byen i byen var Hattemaker Andersens og deretter Wehlands – Wehland var en innflyttet tysker, som holt skole for småbarn – 2 mark om måneden for et barn og 3 mark for to – han kunne fortelle mange historier fra de tyske krige.

Så hadde vi Tjernet – barnas lekeplass om vinteren – på dens nordre side lå brenneriet tilhørende kjøpmann Vang m fl. Det var igang i flere år, men ble nedlagt, da de nye lover kom, og de store skatter ble pålagt. På tjernet forefalt i vintertiden flere ulykkestilfeller, således druknede en sønn av C.Steen, Wilhelm, der, da han våget seg for nær til brenneriet, hvorfra det altid kom en strøm varmt vann, som gjorde den usikker. En pike falt også ut fra en vaskeflåte og druknede. Tjernet var ellers på denne tiden den nedre del av byens «Renovasjonsvand», da fra tjernet gikk en bekk ned til sjøen, og i denne bekk gikk på få untagelser alle rennestene, liksom utløp fra de forskjellige huses utvendige lokaliteter – og da bekken var åpen uten minste tildekning, var derfra om sommeren en ulidelig stank.

Etter Wehlands hus, som egentlig tilhørte eieren av Løkken Kjøpmand Bahken , kom man til Fritz Torp – han var innehaver av byens danselokale, hvor dansen hver søndag gikk lystig over tilje og mange mugger punch ble drukket – det var ikke vanskelig med utsjenking dengang, det var ingen totalister til å legge seg i veien. Brennevin var der i enhver krambod og ble solgt til fortæring for 2 killing for 1/8 pot. Like overfor Fritz Torp bodde Mor Igland, hun hadde en stor hage med mange frukttrær og tok inn mangen god skilling om høsten. Så kom man til Bang, som var kjøpmann og bodde i et hvitmalt hus, hvor han handlet med kolonivarer i en liten butikk, hvortil en høy trapp førte.

Lenger bortover til kirken bodde seilmaker Peder Brun hvis hus senere ble kjøpt av byen og innredet til fattig og sykehus. En dansk mann som kaltes Fullmektig Holm og i mange år var bestyrer av byens postkontor kjøpte en del av Løkken, hvor han lot oppføre et smukt en etages hus med kjelder og fjøs under. Han var en mann med mange kundskaper; hos ham lærte byens handelsbetjenter engelsk, som utfordredes til kjøpmanseksamen. I de dage fordredes der nemlig flere kundskaper for å kunne begynne en handel en nu til dags, da enhver kjærring ohue witer kan etablere «forretning», som det kaltes. Tenk over hvor hyggelig alt var innredet her i de dager. Told og posthuset oppe på en høy bakke langt fra byens sentrum. Tolderen var også dansk – det var nesten alle embedsmenn på den tiden; levninger fra dansketiden. Like ved Holm bodde Jomfru Abel som hadde en syskole. I nærheten var byens beste brønn – Kilden.

Og så kom kirken som på den tid var omgitt av murer, i hvis nedre nedre ende gapestokken hadde sin plass – den ble nedrevet imellom 20 og 30 årene. Like overfor kirken hadde man byens skole, som besto av en enetagers bygning. Skolen bestyrtes av klokker Bauen og Andr. Thorsen. Bauen var en dansk seminarist; Thorsen var derimot ikke utdannet som lærer.

——————————————————————————————————————————————————-

Mot kirken

Bilde fra Nedenes Amtstidnde 1899. Teksten til bildet kan være til hjelp for å orientere seg i «gamle Risør». Teksten til bildet er: «Det parti av Risør, som vårt blad idag inneholder, viser tilvenstre Kirkesanger Nergaards bolig, tilhøyre den gamle Prestegård, hvor nu Telegrafstationen er, samt i midten Risør Kirke»

————————————————————————————————————————————————————

Erindringer fra gamle Østerriisøer

Del 2

Nedenfor Bangs var endel store hager som tilhørte byens kjøpmenn, og tvers over for Bang bodde Siri Veggestøl og Chr. Limkjær, den siste hadde losji for bønder, og der gikk det mangen gang lystig til, det var nemlig ikke dengang så lett for bøndene, især fra Gjerstad og lenger opp å komme til byen, så en byreise tok gjerne flere dager, liksom de også gjerne også kom flere i følge. Det ble da turet atskillig såvell i byen som på hjemmveien.

Like innenfor disse to huse var en stor hage med et lite hus som tilhørte Christian Vollen – og så kom man til Prestegården, den står ennu omtrent uforandret. På den tiden bodde Presten Schanke der, til gården hørte flere store hager med mange frukttrær. Nedenfor prestegården bodde tolder Sars enke i et rødmalt hus med en høy trapp, utenfor var en av byens beste brønner, Tollerbrønnen, og straks nedenfor på den andre siden av prestegården bodde Jens Andersen som hadde byens første skipperhus , samt motok logerende, bakom der var 4 mindre hus med haver.

I neste gård på den andre siden ved fjellet bodde kjøpmann Engelsgaard, senere A. Grøgaard , som solgte gården til Ole Rassmussen. Derpå kom man til Skipsfører Petter Boyesen, som førte en brigg for sin bror R. Boyesen. Tvers over gaten var kjøpmann Ole Schach, som drev en liten handel; så gikk der på den nedre side en gate, det første hus i den var Skipper J.H. Simondsen; han førte et skip for Walentin Furst – han hadde også en 2-3 kyr. På samme siden av gaten var hotel Brandi. Her hadde i alminnelighet unge handelsbetjente, Skippere o.l. sitt tilhold, likeså reisende, som der forresten ikke var så mange av i de dage. Straks nedenfor bodde losoldermann Muller som hadde en liten handel. Huset ble senere solgt til Fru Steen, enken etter Løyntnant Steen. Etter Petter Bøysens hus kom Snekker Hans Hansen, han var byens første snekker og en meget dyktig mann, især i skipsarbeide. Han og konen døde samtidug og etterlot mange barn.Huset ble senere solgt til Kjøpmann S.Sivertsen.

Så kom man nedover Solsiden, der oppførte kjøpmann H.Sheen i en have som tidligere tilhørte Snekker Hansen en gård som senere kjøptes av Gullsmed Bødker. Neste gård eiedes av en gammel kjøpmann Hølje Sheen – hvis meste arbeide bestod i å rette rustne spiker som han solgte igjen. Etter hans død gikk gården over til datteren, der var gift med kjøpmann Claus Juel, senere kjøpte I.W. Prebensen gården. Ved siden av denne gård bodde ThThellefsen, der var Commisjonær for Danske og førte en liten handel – han eide tidligere Hasdalen, en liten eiendom oppe byen hvor der var mange frukttrær. Så kom man til endel store pakkboder; disse tilhørte Consul N.Boyesen, han var i årene mellom 1820 -30  byens mest ansette mann, han drev en betydelig trelast og krambodhandel samt eide gården Sundet, hvor han lot bygge flere skip, som han solgte. Det gikk imidlertid tilbake med ham, så han i 1836 måtte oppgi sitt bo. Eiendommene ble solgt og han flyttet til Sannesund, hvor han ble megler.

Deretter kom Byfogd Tobiesens gård og hage, han eide Frydendal gård foruten flere hager i byen samt skip og skipsparter. Ved siden herav bodde Stenfelt som var kontorist hos gamle Carstensen. Og så kom Henrik Carstensens gård med flere store pakkboder og en hel strekning med grund. Carstensen eide Egelands Værk, Røeds-hammeren og mange gårder oppe i landet, liksom han var eier av mange store og små skipe. Han overdro all sin formue til sin Adoptivsønn C.H.Carstensen som drev samme forretning; han døde i utlandet, og eiendommene ble fordelt på hans svigersønner og enke, da han inger sønner hadde.

Den siste gård på denne side tilhører kjøpmann Elias Halvorsen, som drev trelasthandel. Denne gård ble senere solgt til skipsfører Hans Hauge. Lenger ute var endel store treboder som brukes til opplagssted for varer, især fra havarister, av disse var der mange i de dager, thi ofte kom skipe der om høsten var på veien ut fra Østersjøen, inn til Risør for at reparere. Dermed sluttet byen på denne side; oppe på fjellet bodde endel arbeidsfolk og sjømenn. For at komme derop måtte man opp for en høy stentrapp, og derfra førte også veien til Buviken.

———————————————————————————————————————————————————-

Erindringer fra gamle Østerriisøer

Del 3

Fra kjøpmann Bang ved tjernet og nedover gikk en stor have som tilhørte kjøpmann Borthig, den ble i 30 årene solgt til S.Sønningsen og H.Svenningsen, i dens nedre ende lot skipsfører R.Svenningsen oppføre et hus, der som så mange andre strøk med i den store brann i 1861. På Volden, som det da kaltes, sto nede ved siden av Svenningsen et lite rødmalt hus tilhørende en mann, som het Jakob, selv kalte han seg for «Stygge trollet» – han var krokrygget, men meget munter og hadde gjerne et lystig til enhver. Etter sigende bodde den bekjente mestertyv Ole Høyland hos ham etter at han hadde begått et stort innbrudstyveri hos presten Trop i Gjerstad. Hvordan nu dette kunne være, så hadde imidlertid Jakob på Volden mange penge. Hans hus ble senere solgt til Fulmektig Sachen hos byfogd Tobiesen, som anla en butikk der, hvor han handlet en kort tid. En annen liten Ole Høyland historie kan gjerne her fortelles med det samme, da den skal ha hendt her i byen på den tid. Der kom en aften en litt eldre pent kledd kvinne til en familie her og ba om husly for natten, hvilket hun også fikk, idet hun fikk ligge i sengen sammen med datteren i huset, men kvinden skulle ikke ha vært noen annen enn Ole Høyland der hadde forkledd seg.

Straks nedenfor kirken, på samme kant bodde enken etter kjøpmann Elias Halvorsen i et pent to etagers hus, hun hadde en sønn som var blind, men meget fingernem, især til å lage fiskeredskaper. Til denne gård ble det senere tilføyet en sidebygning, hvor Ferdinand Hauge handlet en kort tid. Madam Halvorsens datter ble gift med boktrykker Shibsted i Christiania – Far til nuværende redaktør og eier av «Aftenposten» Hr A. Schibsted – de tok den blinde Halvor Halvorsen til seg. Nedenfor prestegården sto klokker Bauens lille pene hvitmalte hus med gårdsrum og uthuse, rent på landlig vis. Bauen eide også gården Bosvik, som ligger en god halv mil fra byen, der hadde han flere kyr og griser. Han, som også hans kone var fra Danmark, de levde stille og rolig uten omgang med andre familier, men i alle bryllupper var Bauen en selvsagt gjest, der satt han og førte en lun passiar med de eldre samt så med fornøyelse på at ungdommen moret seg. Deres eneste datter ble gift med presten Aas til Gjerstad.

Guldholmen kaltes den del av byen som lå ved siden av Bauens; her bodde en organist Berg, som også var dansk, hans hus ble senere kjøpt av skipsfører John P. Johnsen. På Guldholmen bodde også en tømmermann, som het Salomon, han eide et lite fartøy. På Volden var der flere hus, hvor bønder og arbeidsfolk som kom til byen tok inn. På den andre siden av Volden løp Møllerbekken, som lå ganske åpen, og da rennestene samt mindre godt luktende avløp gikk i den, så utbredte den om sommeren en avskylig stank.

Like nedenfor Volden var to store haver, tilhørende Hauge og Steen, disse ble senere kjøpt av kommunen og utlagt til torg. I en gate som gikk ned fra torget og til bryggene, lå på den ene side mindre hus, som beboddes av arbeidsfolk, samt et par store haver som senere solgtes til byen og private. Den første som oppførte hus her var kjøpmann A.Halvorsen; det var et smukt enetagers hus med pen beliggenhet, han drev i flere år krambodhandel; senere kjøpte han gården Nødenæs. I samme gate bodde Vrold Dreier, han holdt flere svender og hadde meget arbeide; thi etter at freden var avsluttet, ble her et livlig skipsbyggeri, og flere store fartøyer gikk på vannet, de ble mest satt i fart på Holland og Øster-sjøen. Så gikk det en gate, som begynte i Kjæret, der bodde en vestlending – Knut i Kjæret – han eide flere løkker, som gikk helt opp til kirkegården, disse hadde han for det meste opparbeidet selv. Eiendommen gikk senere over til skipsfører Søren Larsen, som tok Knut i forlaug. og i denne familie er eiendommen ennu med untagelse av det, som er frasolgt til kommunen og til private byggetomter. Nedenfor gaten var flere mindre hus, hvorav flere hadde uthus og låver.

Bakom husene lå en åpen plass som kaltes Tollerhaven. En mann ved navn Tellef Frøyna hadde kjøpt Hasdalen, hvilken eiendom senere gikk over til hans sønn T. Tellefsen. Bakenfor husene nedover gaten lå flere store haver – det var ingel mangel på tomter her i gamle dager. Lenger nedover i gaten bodde garver Gahr, samt jomfruene Winter, deres hus ble senere solgt til seilmaker H.Sivertsen. Ved siden lå casserer Falds hus, senere Chr. Schacks og seilmaker Brodals, senere Paul Tharaldsen – og så kom man ned til bryggen.

—————————————————————————————————————————————————–

Erindringer fra gamle Østerriisøer

Del 4

Ved siden av Hølje Scheen og Chr. Muldrops gårder lå et lite rødmalt hus tilhørende kjøpmann S. Sønningsen, til huset hørte pakbod og krambod; der lot Sønningsen senere oppføre en større gård, som kjøpmann C.H. Thiis kjøpte. Innenfor der sto Apoteker Scheens gård, i den var byens fineste hotell, hvor de få utenlandske handelsreisende tok inn – innenlandske handelsreisende var der ingen av i de dage. Der var også ofte utsalg av manufakturvarer fra Kristiania, hvor byens damer kjøpte sine fine silkekjoler, wienerschwal og andre modevarer, thi slikt ikke fantes i stedets butikker.

Imellom Sønningsens og Scheens gårder lå en åpen tomt hvor skipsreder Busch lot oppføre en større gård. Bryggene besto for største delen av bolværker med planker over. Like ut for Sønningsens gård ble det dog kostet en stenbrygge, hvor fiskere og makrelbåtene la til. Like ved bryggen lå gamle kjøpmann Payckens gård; han var byens stortingsrepresentant. Angående byens første stortingsrepresentant kan medeles: Som debuteret til riksforsamlingen i 1814 møtte Henrik Carstensen. På Stortinget i 1815 og 16 møtte kjøpmann Johan D. Borthig og på tinget i 1821 – 22 og 27 – 28 møtte Paycken; han døde i 1830. Risør og Kragerø hadde på den tid felles stortingsmann, dette varte til 1836. Stortingsvalget gik imidlertid meget gemytlig for seg, der var ikke tale om høyre eller venstre. Nei, når valgmennene var samlet i Kragerø valgtes stortingsmann og supleant derfra, og når de var samlet i Risør, ble representasjonen herfra. Som overfor nevnt døde Payken i 1930; han døde plutselig og etterlot seg ingen barn. Eiendommene – foruten gården i byen eide han den såkalte Payckens løkke ved Tjernet – tilfaldt en søster Madam Tothammen.

Ved siden av bodde Peder Jensen; han lot bygge skipet «Østerriisøer», som senere ble solgt til Arendal. Så kom Simon Simonsens gård; dette var en av de største gårdene i byen, hadde store tilbygninger og gårdsrum. Simonsens datter ble gift med presten Abel i Gjerstad – foreldrene til den bekjente matematiker Abel. Kjøpmann Jens Engelsgaard kjøpte senere Simondsens gård; han drev tobaksfabrikk og lot oppsette en mølle på bryggen; den ble først drevet med hest, men siden skulle den drives med damp, hvilket dengang var noe ganske nytt. Imidlertid gikk Engelsgaard kunkurs, og møllen kom ikke videre: Hans sønn Søren drev deretter en tid en liten krambodhandel, senere flyttet familien til Trondhjem , hvor en sønn av Engelsgaard ble en meget bekjent øyenlege.

I en mørk bakgate overfor disse gårde sto en lang rødmalt gård som tilhørte Peder Brun og ovenfor var flere mindre hus, hvor sjømenn og håndverkere bodde. Like overfor Peder Brun bodde skipsfører J.Pedersen, han var gift med en datter av kjøpmann Mastrup og førte et skip for sin onkel Henrik Carstensen. Mastrup bodde nede ved bryggen, han eide sammen med byfogd Tobiesen flere skip, deriblant skipet «Daria» som ble borte på den holandske kyst med mann og mus; mange flinke sjømenn herfra fant med dette skip sin grav i bølgene, likeså en Dyrendahl av firmaet Dyrendahl & Co. i Kristiania, der medfulgte som pasasjer.

I rekken nedover forbi Mastrups kom skipsreder Thor Carstensen; han var en bror av Henrik Carstensen; han og konen døde på en og samme dag; de lå på lit de parade – der brente lys hele aftenen i stuen, og enhver fikk tilatelse til å gå inn å se på. Thor Carstensens gård ble solgt til svigersønnen Mathias Brun. Etter å ha passer en stor have, kom man til kjøpmann Mølbachs store og elegante bygning, hvortil hørte stor brygge, pakboder, haver m.v. Mølbach drev især handel med skåren laft, da han eide Bosvik Bruk, hvor der var sag og mølle. Hele sommeren kunne man se liggende ved hans brygge smakker, som lastet planker og bord, mest for Holsten og Slesvik – disse lande var da danske, og skutene herfra førte dansk flagg, liksom våre fartøyer før 1814.

Forbi denne eiendom gikk der en vei opp til Øvregaten, hvor der var flere hus. I et av de første holdt Kari Hønnebø vertshus og logi. Likeoverfor sto et stort rødmalt hus, hvor Grunde Maler bodde. Derfra gikk det en trapp opp til Bøsen.

————————————————————————————————————————————————————

Erindringer fra gamle Østerriisøer

Del 5

etter Mølbachs hus kom 3 mindre gårder, den første tilhørte kjøpmann H.Svenningsen, som drev trelasthandel, mest med skårne bord og planker, som han skipet tilFrankrike i sin skonnert «Neptunus»; desuten eide han endel av Vafos Bruk i Gjerstad. Senere kjøpte han gården Frydendal, hvor han bodde i mange år, intil han solgte gården til skipsfører Knutsen. Svenningsen var i mange år byens kemner – deretter kom man til et rødmalt 2 etages hus, som Schlytter eide; dette ble benyttet til tolbod, intil staten kjøpte Skjæret og fikk sin tolbod der – ved siden av Schlytter bodde gamle Broger; han var kommisionær for de Danske, hvorav der kom mange herop i de dage, især fra Slesvik og Flensburg; de hadde tillatelse til å ligge ved bryggen og selge alleslags varer i mindre partier; de handlet mest med kaffe, brennevin, smør i små pakker samt andre husholdningsvarer, og hos disse gjorde da gjerne embeds. og andre bedre stillte familier sitt innkjøp, især for vinteren.

Ved siden av Broger lå Lars Nielsens store gård og boder; denne eiendom ble solgt til kjøpmann A.Grøgaard for 3200 spd. Grøgaard eide Nærestad sag på Vegårdsheien og skipet skåren laft, mest til Frankrike. Han eide en skonnert «Alfadur» som forliste på Jæren med mann og mus; den førtes av hans svoger J.Brandi. Grøgaard solgte gården til H.Bang. Ved siden av denne gård gikk en stentrapp opp til bakgate, hvor der var flere hus; dette sted kaltes Kamperhaug; deroppe lå byens første sykehus, en stor rødmalt bygning, som var oppført på en sumpig myr. Der var også flere haver; en av de største tilhørte Assessor Falk.Ovenfor på fjellet bodde byens parykkmaker, Studbendorff, samt flere håndverkere.

På Skjæret eller Skjærholmen – hvor nu tolboden står – bodde i begynnelsen av århundret en kjøpmann Herlofsen; hans kone var søster til byfogd Tobiesen. Herlofsen drev adskillig handel på Kjøbenhavn; etter hans død ble handelen fortsatt av hans enke. Deres datter ble gift med en dansk løytnant Steen, som drev handelen i svigermorens navn; men det gikk sterkt tilbake, og tilsist forkortet han sitt liv. En lørdag i deilig vær hadde han fått en mann til å ro seg utenfor skjærene, og så var han sprunget i sjøen; da mannen kom hjem med den druknedes lue, vakte det stor røre i byen, samme dag gikk skipet «Østerriisør» på vannet.

Herlofsens eiendom ble solgt til staten, som benyttet den til tollbod, posthus m v. Ovenfor Skjæret bodde Einersen, som drev en liten krambodhandel og ved siden av ham Karen Holmen, som tok mot reisende; hennes døtre ble gift med konsul Dufs og kjøpmann Claus Thomesen i Kragerø. Hennes sønn Peder Olsen fikk huset, og der begynte I.W.Prebensen i 1836 sin første butikforetning. Deretter kom man til Kjil Simondsen, hvis hus senere ble solgt til byfogd Tobiesen og drev hans sønn W.Tobiesen trelast og krambodhandel der.

Ved siden av Tobiesen bodde Chr. Furst, som var en sønn av W.Furst; han eide en brigg, som han selv førte; han ble borte både med skip og besetning i Middelhavet – dette ble skjelden befart av norske fartøyer i de dage, og da kun under svensk flagg. Walentin Furst var i begynnelsen av dette århundre byens første grossist og bodde i en stor 3 etages bygning, hvor der var butikk og store kontorer; han eide Kranen, bygde skip og ved sitt skipsværft på Kranen reparerte han mange havarister, deriblant et stort tysk skip, hvis havari løp opp i så stor en sum, at rederiet ikke kunne betale det; det ble da solgt ved auction til byfogd Tobiesen og krigskommisær Tønder i Kragerø. Skipet ble omdøpt til «Skandinavien» og satt i fart på Østersjøen og England og ført av en skipper Aalborg fra Porsgund.En vakker sommerdag kom det store skip fra London forbi her og skulle til Kragerø; mange mennesker var samlet på fjellene for å betrakte det, og hos byfogd Tobiesen var det stort selskap på Frydendal; da kom en underretning om at skipet var strandet i Portørgapet. Losen hadde skulle gjøre et prøvestykke å seile inn Portørgapet istedenfor den litt lengre bortliggende rette innseiling til Kragerø, men han hadde nok ikke beregnet skipets lengde ved svingningen i dette krappe farvann; da så vinden løyet, støtte skipet på en båe – og i de dage hadde man hverken dampskip eller andre redningssaker, så der det sto ble det stående. Ruinene kan ennu sees.

————————————————————————————————————————————————————

Erindringer fra gamle Østerriisøer

Del 6

I gaten utover kom man først til Rådhuset, en 2 etages bygning hvortil en høy trapp førte opp. I første etage var arrestlokaler til gården samt bolig for underfogden, som på den tiden het Hedemark, senere kom det en som het Alm. I andre etage var en stor sal – byens eneste festivitetslokale – same flere småværelser, hvor mindre møter holdtes; over taket kneiste et firkantet tårn med ur, som viste til 4 sider. På rådhussalen spiltes ofte komedie av byens damer og herrer; hvilke mangen gang var meget gode og morsomme. Før kirken ble oppført, skal der på denne plass, hvor rådhuset sto, ha vært begravelsesplass eller kirkegård.

Vis a vis for rådhuset bodde Madam Høygaard, hvis svigersønn Gade drev en liten krambodhandel. Denne gård ble senere solgt til apoteker Knudsen. Fra Apoteket gikk en trebrolagt gate opp til Kamperhaug, i den gaten bodde doktor Kindt og senere kjøpmann Niels Juell, som holdt klubb for byens honoratiores. Likeoverfor lå der et langt rødt hus, hvor urmaker Thiis bodde og ved siden av Kindts sto Chrisoffer Hedemarks med flere mindre hus, hvor der mest bodde sjøfolk.

I gaten utover fra Rådhuset bodde losoldermann Hauge i et pent 1 etages hus som senere ble solgt til kjøpmann Carl Sivertsen. På den øvre side, et lite stykke fra denne gård lå kateket Juells lille smukke hus. Hans kone – Mor Juell kalt – var bekjent for sin store godgjørenhet og tjenesteferdighet mot alle nødlidende. Juells hus ble senere solgt til skipsfører Hans Hauge. På den andre siden av rådhuset sto en stor gård som tilhørte Joh. Juell, der var borgerklubben, før den ble flyttet til Niels Juell; denne gård ble senere solgt til Doktor Brincten.

Nede ved bryggen bodde presten Schanche og senere hans svigersønn Ths. Thiis, som drev trelasthandel, især med hollendere. Senere bodde toldbetjent Simers der. Ovenfor losoldermann Hauge sto en større 2 etages bygning hvor toldbetjent Joh. Furst bodde; dette hus ble senere solgt til megler Haslund. På bryggen sto kjøpmann Ellefsens store 2 etages gård og store pakkboder. Denne familie skulle i forige århundre ha vært ansett som den rikeste og fornemste i byen. I denne gård bodde senere losoldermann M.Brun. Og på fjellet der ute, hvortill en høy stentrapp førte, bodde løytnant Sclytter som var ombord i en av de kanonbåter som var på vei til Lyngør, da kampen sto mellom «Dictator» og «Najaden» i 1812.

Ved siden av Schlytter bodde toldbetjent Østergaard. Når man fra gaten gikk opp en liten bakke, kom man til kjøpmann Bush, som drev en krambodhandel og trelasthandel; i samme gård bodde skomaker Rønning. Ved Bushs død ble huset solgt til skredder Christensen. På bryggen nedenfor bodde overtollbetjent Fleicher i et nytt hus, som tidligere var oppført av skredder Christensen.

Nede på brygene og utover var der store tomter hvor Jufferts og bjelker lå oppstablet. Ovenfor Bush’s gård var et lite torv eller åpen plass, som hadde vært benyttet til ekserserplass for byens borgere, på begge sider av denne plass var smukke gårder tilhørende kjøpmann Mads Thiis og megler A.Thiis. På den øvre side var der mange mindre hus med trange smug imellom, og derfra gikk veien opp til Varden, som dengang liksom nu var utkikksplass utover sjøen. Ved siden av Mads Thiis bodde skomaker Lein, han var byens fineste skomaker og drev en ganske pen forretning. Nedenfor litt lengre ute bodde grosserer Dyrendahl, hvilken gård senere solgtes til kjøpmann H.C. Østgrøm, som igjen solgte den til Ths.Thiis. Utenfor nede ved bryggen, bodde Bernt Andersen, senere Claus Them; han kjøpte et skip «Josefine» fra Kragerø, som han førte i mange år, senere flyttet han til Drammen. I gaten ovenfor var der flere pene huse, som tilhørte snekker Wichman, Cr. Danielsen m.fl. Byen lenger utover står ennu vesentlig uforandret, da den ikke berørtes av den store ildebrann i 1861.

SLUTT

————————————————————————————————————————————————————

Her følger noen forklaringer på enkelte ord som er brukt i føljetongen:

Wienerschwal var en spesiell type åttekantede sjal som ble brukt som hetter/hodeplagg fra starten av 1800 tallet
Pott, gammel volumenhet for flytende varer.I Norge fra 1824: 1 pott = 0,9651 l (liter)I Danmark-Norge fra 1683: 1 pott = 4 pæler = 0,9681204 l

Assessor vart i eldre rett nytta som tittel for ein juridisk embetsmann som var medlem av ein kollegial domstol.I Danmark-Noreg vart emninga først brukt om dommarane i overhoffretten og høgsterett. Frå 1797 vart tittelen assessor også brukt om dommarane i stiftoverretten, og i det sjølvstendige Noreg frå 1814 om dommarane i høgsterett. Assessortittelen vart i 1927 avløyst av nemninga dommar.

Juffer(t), m. (holl. juffer, jomfru), forholdsvis smekkert tømmer, trolig firkanttelgjet, eksportert blant annet til Holland og brukt i stillaser, til avstiving og liknende. Juffer(t) var visstnok tykkere enn sperrer og i regelen også lengre. Dobbelte juffer(t)er var tykkere enn enkelte juffer(t)er. (A. Bugge: Den norske trælasthandels hist. II s. 340, 342; Woordenbock der nederlandsche taal VII, 1 sp. 486.) H.W.

Kateket (fra gresk: κατηχεῖν (kathekein), «undervise») er en kirkelig tjenestemann eller -kvinne som i første rekke er lærer.I oldkirken var kateketen lærer i katekisme eller troslære for dem som skulle døpes.

Losoldermann Overlosdistriktene var delt inn i losoldermannskap fra 1720. Losolder-mennene var overordnet losene. Los-oldermannstillingene var ofte kombinert med andre stillinger, særlig i havne-vesen, toll-vesen eller i privat kystfart.
Bolverk er nedrammede påler av tre, jern eller betong som brukes langs bredden i havneanlegg, kanaler og elveløp for å hindre at grunnen glir ut.

Advertisements

april 11, 2015 Posted by | HOVEDSIDE | Legg igjen en kommentar