TON workshop

Storyteller

Risørs samling av gamle forladningskanoner

Advertisements

januar 19, 2015 Posted by | HISTORIE, HOVEDSIDE, KANONENE I RISØR, LOKALHISTORIE, VIDEO | Legg igjen en kommentar

Hybrid rariteten i Risørs kanonsamling

Carronade 1

Rundt havnen i Risør finner du Norges største samling av gamle munnladningskanoner. Selv om de varierer i størrelse og kaliber, har de stort sett samme form, det vil si, bortsett fra en, som skiller seg ut på flere måter. Den er kortere en de andre kanonene av samme kaliber. Merkingen viser at det er en 6 punder og at den er støpt i Falkirk i Scotland. Munningen har ikke den karakteristiske «trompet» formen men ender  istedenfor i en sylindrisk «nedtrapping». Sidetappene som bærer våpenet er montert i løpets senterlinje og ikke i underkant av senterlinjen som på de andre kanonene. Ringen på «druen» ( Kula bak på kanonen) viser at den er beregnet for skipsbruk. Selv om munningen helt tydelig ligner på en carronade, Så er våpenet for langt til å være en vanlig carronade. Dessuten har våpenet sidetapper, en vanlig carronade derimot mangler sidetapper men er isteden festet til affutasjen med en kloss som er støpt inn på undersiden av våpenet. Dette våpenet er altså hverken en kanon eller en carronade. .

En slik raritet var noe som fikk min venn Odd.T.Fjeld ( Som er Norges største ekspert på gammelt artilleri) interessert. Dette var noe utenom det vanlige, men hva var det? For å forsøke å få svar på dette tok Odd og jeg på hver vår kant kontakt med forskjellige museer i England, men ingen av dem kunne svare. Mysteriet forble uløst inntil vi via Norsk Sjøfartsmuseum fikk tak i boken: » The history of english sea ordnance 1523-1875 Volume 2 The age of the system 1715-1815″ der var et avsnitt som svarte til «mysteriekanonen» i Risør. dette var » The Congreve Carronade Gun».

William Congreve den yngre var en oppfinnsom fyr som laget en mengde mer eller mindre vellykkede oppfinnelser. Han er vel mest kjent for å ha bygget om militære signalraketter til brukbare angrepsvåpen og for å ha oppfunnet den såkalte Congreve klokken der han har skiftet ut den velkjente pendelen i et pendelur med en sålkule som ruller i et sikksakk spor i en vippeplate. Congreve hevdet også å ha laget flere oppfinnelser for marinen, men den eneste kanonen han faktisk designet selv var Carronade kanonen.

Carronade kanonen er i hovedsak en forlenget carronade som gjorde det til kanon-carronade hybrid.  Congreve forsøkte å til et slags kombi våpen ved å kombinere carronadens effektivitet på nært hold samtidig som tanken var at man også kunne ha noe av kanonens rekkevidde hvis det var nødvendig. Våpenet ble produsert for det sivile markedet- Riktignok ble det forsøkt solgt til den engelske marinen, men det ble aldri godkjent, og derfor er også våpenet sjeldent registrert og ofte feilaktig referert til som carronade.

Selv om våpenet ble vraket av den engelske marinen ble det populært i den engelske handelsflåten, antagelig fordi den blant annet tar mindre plass enn en vanlig kanon, men den er svært upresis. En munnladningskanon må ha visse forhold mellom løpets lengde, sidetappenes plassering, og variasjoner i godstykkelsen i løpets lengderetning i forhold til kaliberet hvis man ønsker et godt avbalansert og presist våpen.

Hybrid kanonen til Congreve derimot er kortere en en vanlig kanon av tilsvarende kaliber og svært «baktung», noe som gjorde at munningen «hoppet» opp i skuddøyeblikket. Det vil si at ladningen forlot løpet i mye større vinkel en det som kanonen var stilt inn på før den ble avfyrt. For å kompensere mest mulig for dette plasserte han sidetappene i løpets senterlinje. ( På vanlige kanoner er sidetappene plassert under senterlinjen) men selv med denne forbedringen vil skuddet gå for høyt i forhold til det punktet man siktet seg inn på.

Hvordan dette våpenet havnet i Risør vet vi ikke, men det er vel mest sansynlig at den har tilhørt en engelsk skute, siden kanonkuler til engelske og Dansk/Norske kanoner ikke passet til hverandre. I boken «Risør gjennem 200 aar» side 32, kan vi lese at den 19 oktober1807 kapret skuta «Ormen» ( Som tilhørte Carstensen) en engelsk bark i Sandnesfjorden. Den engelske skuta tilhørte senere Carstensen som forandret navnet på skuta til «Eduard». Året etter ble enda en engelsk skute kapret av Carstensens folk og brakt inn til Risør som prise. Det er vel en viss mulighet for at Congreve kanonen kom til Risør med en av disse skutene.

august 24, 2014 Posted by | HISTORIE, HOVEDSIDE, KANONENE I RISØR, LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar

KANONER FOR NØD OG TÅKE

Som jeg skrev i innlegget Kanonene som man glemte å registrere, så er falkonettene i Risør av enkelte betegnet som signal og tåkekanoner til bruk på handelsskip. Jeg tror ikke Risørs falkonetter har vært brukt som tåkekanoner fordi de ble innkjøpt av marinen til bruk på skjærgårdsfartøyene ( Hvis dere klikker på tegningene så vil dere kunne lese dette )

Hva er egentlig tåkekanoner? For å få skikkelig svar på dette tok jeg kontakt med  Avdelingsleder Eyvind Bagle ved Norsk sjøfartsmuseum. Eyvind sendte velvillig forespørselen videre til førstekonservator   Peder  Figenbaum  som kunne fortelle følgende:

Tåkekanoner var et kjent fenomen, og museet har noen i samlingen. Dels var dette relativt store kanoner som var plassert på fyr og som skjøt skudd etter fastsatt intervall når det var tåke, tett snødrev eller lignende. På samme måte som blinktakten i fyrlykten, var skuddintervallene oppgitt i Den norske Los.
 
På skip fantes også tåkekanoner, men de ble brukt litt annerledes. Her skjøt man fremover og lyttet etter ekko av land. Slik kunne man før radarens tid unngå stranding. DS Skibladner har fortsatt en slik kanon fremme på bakken.
 
Kanonene kunne også brukes til å sende nødsignal. Fra januar 1897 ble nødsignalene fastsatt av myndighetene:
 
1)      Kanonskudd eller knallsignaler, avfyrt med 1 minutts mellomrom
2)      Internasjonalt signalflagg N og C heist i masten, eller
3)      En kule heist i forbindelse med et firkantet flagg
4)      Uavbrutt bruk av tåkesignal (horn, fløyte etc.)
 
Om natten:
1)      Enten som dagsignalene under 1 eller 4, eller
2)      Brennende tjære eller oljetønner på dekk
3)      Raketter eller bomber avfyrt en av gangen med korte mellomrom, som utkaster stjerner av hvilken som helst farve
 
Om den avbildede kanonen er produsert som tåkekanon er vi imidlertid litt usikker på. Kanonene i museets samling er i hver fall av messing, men det er kanskje nettopp derfor de ble tatt vare på og ikke ble skrotet da de var uttjent? Det er vel ikke helt utenkelig at man har kjøpt/overtatt utjent kanonmateriell fra Forsvaret til slik bruk… 
 
Vell, ved hjelp av disse hyggelige karene ved sjøfartsmuseet så vet vi altså litt mer om tåke og signalkanoner. Ellers vil jeg anbefale alle som er interessert i sjøfartshistorie å ta en tur innom Norsk Maritimt Museum ( Tidligere Norsk sjøfartsmuseum ) på Bygdøy. Det kan også være lurt og holde seg oppdatert om hva som skjer på museet. De har mange spennende foredrag og utstillinger med forskjellig tema. www.norsk-sjofartsmuseum.no

desember 9, 2010 Posted by | HOVEDSIDE, KANONENE I RISØR | Legg igjen en kommentar

KANONENE SOM MAN GLEMTE Å REGISTRERE

Som nevnt i et tidligere innlegg så har Risør etter sigende Norges største samling av gamle munnladningskanoner. Noen av dem har tilhørt byens forsvar i tidligere tider. resten mener man er tatt i land fra byens skuter eller kaprede fartøyer. De fleste av dem kan jeg «forstå» men det er noen små kanoner som jeg aldri har fått noen tilfredsstillende forklaring på.  ( To er plasert ved tollboden, to ved brannstasjonen og en utenfor Risør museum ) Når jeg har spurt meg frem i den lokale ekspertisen, så har svaret som regel vært at det er brannkanoner ( fordi en av dem har vært montert i branntårnet for å signalisere brann ) eller at det er spesielle signalkanoner. Jeg hadde vanskelig for å slå meg til ro med disse svarene. Hva i allhverden skulle de med seks-syv brannkanoner? Og hvorfor skulle det være saluttkanoner når det fantes rikelig med kanoner i byen fra før?

Jeg tok kontakt med Forsvarsmuseet for å se hva de hadde å si. Major Per Borthen ved forsvarsmuseet  gikk igjennom arkivet for kanoner i Risør ( Det ble gjort en jobb med å kategorisere og indentifisere Risørs kanoner i 1998 etter anmodning fra Risør museum ) Han kunne ikke finne at disse små kanonene ble tatt opp til vurdering  den gangen, og det var derfor ingen opplysninger om dem. Per Borthen anbefalte meg å ta kontakt med  Odd .T. Fjeld som var en fagmann på området. Og det var han. Odd. T.Fjeld er vurdert som landets fremste ekspert på artileri.  Han er nå Pensjonert Kommandørkaptein fra Kystartileriel. Han Tjenestegjorde på Forsvarsmuseet i perioden 1982 til 1998 som sjef for Materiellavdelingen og fagsjef Artileri. Han har også vært redaktør for flere bøker om Kystartilleriets historie. ( Og er i tillegg en veldig hyggelig fyr) Etter at Odd. T.Fjeld fikk materialet ble det » fart i sakene «. Utfra mine bilder kunne han opplyse at kanonene var svenskstøpte marinefalkonetter modell 1840. Disse falkonettene ble bestilt i Sverige, og er støpt ved de svenske jernverkene Åker, Finspong og Stafsjø mellom 1840 og 1860. Antall støpte er p.t ikke kjent, men de må være støpt i et stort antall, antagelig mellom 50 og 100 eksemplarer. Falkonettene var et eget slags små og lette kanoner av 1,2 og 3 punds kaliber med en vekt på 80 til 100 ganger vekten av kulen. Løpets lengde var fra ca 10 til 11 kaliber. Kruttladningen var mellom 1/3 og 1/4 av kulevekten. Falkonettene ble brukt ombord på ro -og skjærgårdsfartøyene samt kanonbåtene ( Etter 1840 ). De ble montert på pivottapper på relingen og var et typisk nærkampvåpewn. Falkonettene kunne skyte vanlige massive jernkuler, men p.g.a. den beskjedne ladningen var rekkevidden begrenset. Det vanligste prosjektil var ansett å være en kardesk. Denne besto av en jerblikkbøsse med bunn av jern og lokk av tre. Bøssen var fylt med 48 atk smidde jernkuler. Hver kule veide 2 lodd eller 31,13 gr. I alt var vekten av kulene 1,49 kg. I tillegg kom vekten av bøssen, bunnen og lokket slik at den samlede vekten av kardesken ble ca 3,5 pund. Kardesken var et typisk nærkampvåpen, rekkevidden var begrenset. Virkningen kan sammenlignes med et hagleskudd, de små kulene ble spredd i en sirkel kjegleformet ut fra munningen. Side og høyderetning. Siderettningen var enkel. Falkonettens rappert kunne dreies i side omkring sin pivot. Dette ga en skuddsektor langs hele skipssiden ( 180 grader ) Høyderettningen ble tatt med klosser og kiler. Elevasjonen var størst når ingen kiler eller klosser ble benyttet. Både kloss og kile kunne hver minske elevasjonen 5 grader.

Under ser dere en tegning av 3 punds falkonett M 1840 på original rappert. samt tegning av selve rapperten. Hvis du vil se større bilde, så klikker du på bildet.

Det har vært hevdet at Risørs falkonetter er saluttkanoner, eller signalkanoner som ble brukt på handelsskip. Det er selfølgelig mulig at marinen solgte ut glattløpede kanoner når disse ble umoderne, men jeg har vanskelig for å tro at disse falkonettene er brukt på handelsskip. På bildet under ser dere et utsnitt fra et bilde som viser batteriet på Holmen. ( Risør gjennem 200 år side 28 ) Bildet viser falkonettene på originale rapperter hvis jeg ikke tar helt feil. Dette kan ha sammenheng med at vangene på rappertene var jernbeslåtte langs hele kanten og festet med solide gjennomgående bolter. ( se rappert tegning ) Hele rapperten måtte demonteres for å få løs kanonen, noe som kunne bli vanskelig hvis boltene var rustet fast. Hvis falkonettene hadde tilhørt et handelsskip, så tror jeg de ville vært montert på en annen slags rappert

Hvis du skulle være intressert i å lese mer om Norsk artiller, så kan jeg annbefale Odd.T.Fjelds bok : Norsk Artilleri 1814 – 1895 Bimd 1 . Denne er å få kjøpt fra forsvarsmuseet.

november 28, 2010 Posted by | HOVEDSIDE, KANONENE I RISØR, LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar