TON workshop

Storyteller

NARVIKENS BÅTBYGGERI

Båtbyggeriet i Narvika hadde et nærmest legendarisk rykte for å bygge båter som kunne klare det meste. Historien under er hentet fra Nedenes Amts Tidende onsdag 22 juni 1898. Bildet fra avisen er av svært dårlig kvalitet, men jeg håper å få tak i en bedre utgave av bildet ved en senere anledning.

Narvika båtbyggeri 1898

Når man fra Risør reiser innover den smukke Søndeledfjord, vil man, når man kommer ca 3/4 mil inn i fjorden – gjennom et snevert fjeldfar se våningshusene i Narviken. Stedet er ganske eiendommelig. Innløpet som er omgivet av fjeld på begge sider, er kun 60 meter bredt. Men når man kommer gjennem denne snevring, er man inde på en dyp og rummelig havn, som gir plass for en hel skipsflåte. Det store baseng er, med undtagelse av det trange innløp lukket av fjeld til alle sider. Inne i bassengets bund  ligger det bekjente båtbyggeri, der tilhører Nils Eriksen.

Det er betydelig virksomhet, som år om andet er utfoldet på Narviken, siden Nils Eriksen i 1864 bygget den første båt – over 150 losbåter er senere gået på vandet, desuten endel skøyter, fiskekvaser og lystbåter. Hvor mange skipsbåter, sjekter og mindre båter, som er bygget, er der intet tall på, og dertil kommer tallrike reperasjoner. Men det er især losbåtene som har gitt Narvikens båtbyggeri dets renome, og på denne sin båtform har Nils Eriksen lagt meget og skarpsindig arbeide. Narvikbåten er sterk, beregnet på å trosse Skageraks krappe sjøer, på å seile godt og fremfor alt på å beskytte menneskeliv. Derfor søkes den fremfor noen annen til den harde losbedrift – til frelse av mannskap og fartøy.

Når sjøen raser og brøler mot skjærene, så skjærgården står i brått, når stormen tuter og bulder overdøver nødskuddene, og koner og barn vånder seg i gråt og fortvilelse for sine kjære, når kysten blir som den visse grav for den sjømann, som er så ulykkelig å ligge inn mot land i en forykende oktoberstorm med snedrev å kulde – – da er Narvikbåten i sitt rette element, da fører den seirig kamp, og først etter en slik kamp forstår losen og fiskeren fult ut å vurdere dens utmerkede egenskaper. Den har frelst mer enn en los og ført mer enn et skip, som syntes viet til undergang, inn i sikker havn.

Båtbyggeriets innehaver Hr. Nils Eriksen er født i 1837 og er således nu en eldre mann – men ungdommelig som få i sind og skind og ualminnelig interessert i sin bedrift – så den bestandig er på høyden med alle de forbedringer, som tiden fører med seg.

Den båt der på bildet sees ligge under seil, er Losbåt Nr 1 av Risør, tilhørende Los Andreas Ellefsen Osmundhavn, den er en av de sist bygde båter på Narviken og gikk på vannet sent ifjor høst. I januar i år besto den en generaldyst, som viser hva Narvikbåten duger til. På en lostur 3 mil av land – i en forykende S.V. storm – fikk den en bråttsjø som slo båten fulstendig over ende og begravde den i sjøen – Båten reiste seg og hadde ingen anden skade en mistet litt av listen overbord – men Losen hadde tørnet mot et eller annet og fått tre ribben brukket.

Dette er historien i sin helhet slik den er gjengitt i avisen NAT

—————————————————————————————————————————-

Nils Narvik har  en kopi av  boken som viser bestillingen av los skjøyta , der vi kan se  at der er bestilt «En Lodsjóeite til Andreas Elefsen Aasmundshavn.
24 fod i kjølen., pris kr 1400,00

Bestilling av los skjøyte

Han forteller også at på den tiden da skjøyta ble bygget, hadde de fleste arbeiderne på båtbyggeriet en lønn på kr 2,50 pr dag.

——————————————————————————————————————————————————–

Losbåt Nr 1 som tilhørte Andreas Ellefsen eksisterer  ikke  lenger. Det ble satt inn motor (på tredvetallet ?) og båten ble brukt som reketråler  med navnet  Fram, (AA4-S). Ca. 1950 havarerte motoren og båten ble seilt til land på trålen. Den lå flere år ved brygga på Åsmundhavn før den ble trukket inn på stranda og kjølmarken overtok. Losbåt Nr 1 er bare en av mange Narvikbåter som er forsvunnet i årenes løp, noen forliste, mens andre råtnet bort. Det ville bli for omstendelig å ta med alle båtene som er bygd ved Narvika båtbyggeri i denne bloggen, og jeg vil derfor nøye meg med å omtale noen av den som fremdeles er i bruk.

——————————————————————————————————————————————————-

Narvikskøytene er fremdeles å finne selv i våre dager. Skøyta «Hellø» bygget på Narvika i 1904 er for tiden ( Mars 2015) under restaurering på Risør Trebåtbygger. «Hellø» er bygget i 1904 for en fisker i Høvåg. 10 fot i kjølen. Pris kr 1700

Hellø 2————————————————————————————————————————————————————

Utenfor Risør Båtbyggeri  ( Mars 2014) ligger også los skjøyta «Immanuel» å venter på å bli restaurert. Båten er bygget i 1905. I ordreboken til Nils Erik Narviken står det : No 73, En Lodsbaad til lodserne i Lyngør – 25 fot i kjølen, Pris kr 1700.

Nr 73 er det siste ordrenummeret i 1905

Båten ble bygget for de tre losbrødrene Jensen på Lyngør, Johan,Nils og Jens og båten fikk navnet «Immanuel» – «Gud med oss». «Immanuel» var i trofast tjeneste hos losene på Lyngør helt frem til begynnelsen av tredveårene. Etter dette ble det en tilværelse som tråler og brønnbåt .  Hisøy undomsskole kjøpte båten i slutten av 1983. Båten eies i dag av stiftelsen Immanuel

Immannuell 2———————————————————————————————————————————————————–

Losskøyta «Dagmar»

Losskøyta «Dagmar» ble bygd som byggnummer 47 av Nils Eriksen Narviken, Søndeled, i 1900 for los Martin Nilsen på Rauane ved Kragerø. I 1912 ble losskøyta solgt til Flekkerøy Loslag, der den var i tjeneste frem til 1934. Den ble da overtatt av los Thor Christiansen på Flekkerøy, som benyttet den i fiske frem til 1957. I 1959 ble den solgt til los Harald Palmqvist i Göteborg, som utførte omfattende restaureringsarbeider på fartøyet.

I begynnelsen av 1980-årene ble losskøyta kjøpt tilbake til Norge av Ingeborg N. og Sigurd U. Bjørnstad i Oslo, som benyttet den som lystfartøy inntil 1993. «Dagmar» fikk installert en 10 Hk Grei i 1908. Da Palmqvist overtok båten ble motoren fjernet og skøyta seilt uten motor frem til 1976. I dag er det installert en 31 Hk Solé Diesel.

«Dagmar» ble i 1993 overtatt av Stiftelsen «Dagmar Los» i Kristiansand og i 1999 overlatt til Bragdøya Kystlag i Kristiansand.

————————————————————————————————————————————————————

 Vega.  Bygget i Narvika i 1905. Hjemmehavn er nå i Sandvika

Vega————————————————————————————————————————————————————

En annen Narvik skøyte som fremdeles er under seil er «Emilie»

Emilie er en liten losskøyte, bygget av Nils Eriksen i Narviken i Søndeled i 1903.

Årsmodell1903Lengde33 fot Bredde335 cm Dybde 120 cm.

———————————————————————————————————————————————————–

mars 12, 2015 Posted by | HOVEDSIDE, LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar

Losgutten

Historien er hentet og gjengitt  fra Nedenes Amts Tidende  Lørdag 29 oktober 1898,

Sitat:

Risør.

En vidunderlig redning.

Los Andreas Ellefsen av Risør  ble forleden aften satt ombord i et fartøy bestemt til Kragerø. Losgutten – hans sønn – skulle da alene følge etter med med losbåten. Været var stormende, regnfylt og tåkefylt, så intet kunne sees. Da losgutten med båten trodde at være rett utfor Kragerøgapet, holt han av og kom like opp i brått og brann. Båten støtte voldsomt to ganger og var nesten begravd i brenningene, så gutten kravlet seg opp i masten – men så med en gang blir båten som ved et under, slynget over bråttet og inn i smulere farvann. Gutten fikk ut et anker, men måtte hele natten holde båten fra land med en stake,forat den ikke skulle sønderslås. Om morgenen kom loser fra Portør og hjalp ham. Det var en drøy tørn for den unge gutt, og man må uvilkårlig minnes Bjørnstjerne Bjørnsons ord når han sier.

» Og mangen liten gutt

som red på hvelvet hjem til slutt,

når far var satt ombord,

hann burde hatt et ord»

Losbåten fikk adskillig skade på stevn og kjøl. Men når den greide en sådan medfart, så var det, fordi den var synkefri og av Nils Kristian Narvikens bekjente sterke og solide bygning.

Sitat slutt.

————————————————————————————————————————————-

Ann-Mari Rustad forteller at det var sønnen Reinert som var losgutt da båten nesten havarerte ved Portør i oktober 98. Han var losgutt med sin far til han dro til Amerika i 1903. Reinert, ble senere los i Risør.

————————————————————————————————————————————

Hjemmet til Reinert Andreassen ( Ræinæt los) i svingen mellom Nygata og Steinramla

Reinerts hus

mars 11, 2015 Posted by | HOVEDSIDE, LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar

Risørs samling av gamle forladningskanoner

januar 19, 2015 Posted by | HISTORIE, HOVEDSIDE, KANONENE I RISØR, LOKALHISTORIE, VIDEO | Legg igjen en kommentar

ANDERS PORSANGERS FORLIS

RISØR 2

Anders Porsanger var 45 år da han høsten 1780 dro ut på reisen fra Norge til København for å søke om en bedre stilling. Hans kone som han hadde levd sammen med i 16 år, Anna Christina Hagerup datteren til pakkhusskriver Olsen og deres tre barn var også med på reisen. Anders som var sjøsame var vant til havet. Han kom til verden i 1735 i Olderfjord i Finmark. De første leveårene bodde han sammen med sin far sjøsamen Anders Henriksen og moren Berit Martensdatter. Sjøsamene var et folk som i uminnelige hadde hatt sin egen religion hvor de dyrket steiner, fjell og himmellegemer , men kirken hadde sine misjonærer ute for å omvende samene til kristendommen, og Anders begynte å lese til konfirmasjon. Slik levde han  et vanlig samisk liv helt til den dagen da professor Knut Lem dro fra Trondheim til Finnmark for å finne en same som kunne være språkmester og oversetter. Valget falt på den unge Anders Porsanger. Høsten 1735 kom han til Trondheim for å begynne på katedralskole. Anders utmerket seg som elev og begynte på universitetet i København. 1760 oversatte han deler av bibelen til samisk. Ved juletider 1761 kom han tilbake til Trondheim for å bli ordinert til prest. Anders synes å ha en lysende framtid foran seg, men det var ikke alle som likte det. Bispen ønsket han bort fra Trondheim, men mente likevel han var brukbar til å virke blant sine egne i Finnmark. Anders ble så sint av diskrimineringen at han brente alle sine samiske oversettelser fra bibelen og andre skrifter han hadde skrevet. Fra 1772 var han prost i Øst-Finnmark. Høsten 1780 dro han til København for å forhandle om et nytt og bedre embete. Den 10 oktober 1780 forliste skuta utenfor Risør.Anders Porsanger og hele hans familie omkom. I boken «Risør gjennem 200 aar» er det nevnt med et par linjer. Sitat: I Juels embedstid intraf ved Olavsgapet et sørgelig forlis 10 oktober 1780, hvor provst Anders Porsanger paa reise til Finmarken omkom med hustru og 3 barn. Det varte en tid før likene blev fundne. Provsten blev begravet i Risør 26 november, 2 av barnene og provstinnen senere. Sitat slutt. Det synes her som om skipet forliste på vei tilbake fra København, mens andre kilder antyder at skipet gikk ned på vei mot København. Anders Porsanger var den første samen som ble ble ordinert til prest i Norge, og det gikk 134 år før det kom en ny prest av sameblod. Et sted utenfor Olavsgapet ligger antagelig fremdeles vraket av skipet som har holdt på sine hemmeligheter i 234 år.

november 10, 2014 Posted by | HISTORIE, HOVEDSIDE, LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar

Steinkirken i Søndeled

Man antar at den gamle steinkirken i Søndeled ble bygget engang på midten av 1100 tallet. I boken » Søndeled kirke og kirkegård finnes også en tegning av kirken slik man tror den kan ha sett ut da den ble bygget.

 

august 29, 2014 Posted by | HISTORIE, HOVEDSIDE, LOKALHISTORIE, VIDEO | Legg igjen en kommentar

Hybrid rariteten i Risørs kanonsamling

Carronade 1

Rundt havnen i Risør finner du Norges største samling av gamle munnladningskanoner. Selv om de varierer i størrelse og kaliber, har de stort sett samme form, det vil si, bortsett fra en, som skiller seg ut på flere måter. Den er kortere en de andre kanonene av samme kaliber. Merkingen viser at det er en 6 punder og at den er støpt i Falkirk i Scotland. Munningen har ikke den karakteristiske «trompet» formen men ender  istedenfor i en sylindrisk «nedtrapping». Sidetappene som bærer våpenet er montert i løpets senterlinje og ikke i underkant av senterlinjen som på de andre kanonene. Ringen på «druen» ( Kula bak på kanonen) viser at den er beregnet for skipsbruk. Selv om munningen helt tydelig ligner på en carronade, Så er våpenet for langt til å være en vanlig carronade. Dessuten har våpenet sidetapper, en vanlig carronade derimot mangler sidetapper men er isteden festet til affutasjen med en kloss som er støpt inn på undersiden av våpenet. Dette våpenet er altså hverken en kanon eller en carronade. .

En slik raritet var noe som fikk min venn Odd.T.Fjeld ( Som er Norges største ekspert på gammelt artilleri) interessert. Dette var noe utenom det vanlige, men hva var det? For å forsøke å få svar på dette tok Odd og jeg på hver vår kant kontakt med forskjellige museer i England, men ingen av dem kunne svare. Mysteriet forble uløst inntil vi via Norsk Sjøfartsmuseum fikk tak i boken: » The history of english sea ordnance 1523-1875 Volume 2 The age of the system 1715-1815″ der var et avsnitt som svarte til «mysteriekanonen» i Risør. dette var » The Congreve Carronade Gun».

William Congreve den yngre var en oppfinnsom fyr som laget en mengde mer eller mindre vellykkede oppfinnelser. Han er vel mest kjent for å ha bygget om militære signalraketter til brukbare angrepsvåpen og for å ha oppfunnet den såkalte Congreve klokken der han har skiftet ut den velkjente pendelen i et pendelur med en sålkule som ruller i et sikksakk spor i en vippeplate. Congreve hevdet også å ha laget flere oppfinnelser for marinen, men den eneste kanonen han faktisk designet selv var Carronade kanonen.

Carronade kanonen er i hovedsak en forlenget carronade som gjorde det til kanon-carronade hybrid.  Congreve forsøkte å til et slags kombi våpen ved å kombinere carronadens effektivitet på nært hold samtidig som tanken var at man også kunne ha noe av kanonens rekkevidde hvis det var nødvendig. Våpenet ble produsert for det sivile markedet- Riktignok ble det forsøkt solgt til den engelske marinen, men det ble aldri godkjent, og derfor er også våpenet sjeldent registrert og ofte feilaktig referert til som carronade.

Selv om våpenet ble vraket av den engelske marinen ble det populært i den engelske handelsflåten, antagelig fordi den blant annet tar mindre plass enn en vanlig kanon, men den er svært upresis. En munnladningskanon må ha visse forhold mellom løpets lengde, sidetappenes plassering, og variasjoner i godstykkelsen i løpets lengderetning i forhold til kaliberet hvis man ønsker et godt avbalansert og presist våpen.

Hybrid kanonen til Congreve derimot er kortere en en vanlig kanon av tilsvarende kaliber og svært «baktung», noe som gjorde at munningen «hoppet» opp i skuddøyeblikket. Det vil si at ladningen forlot løpet i mye større vinkel en det som kanonen var stilt inn på før den ble avfyrt. For å kompensere mest mulig for dette plasserte han sidetappene i løpets senterlinje. ( På vanlige kanoner er sidetappene plassert under senterlinjen) men selv med denne forbedringen vil skuddet gå for høyt i forhold til det punktet man siktet seg inn på.

Hvordan dette våpenet havnet i Risør vet vi ikke, men det er vel mest sansynlig at den har tilhørt en engelsk skute, siden kanonkuler til engelske og Dansk/Norske kanoner ikke passet til hverandre. I boken «Risør gjennem 200 aar» side 32, kan vi lese at den 19 oktober1807 kapret skuta «Ormen» ( Som tilhørte Carstensen) en engelsk bark i Sandnesfjorden. Den engelske skuta tilhørte senere Carstensen som forandret navnet på skuta til «Eduard». Året etter ble enda en engelsk skute kapret av Carstensens folk og brakt inn til Risør som prise. Det er vel en viss mulighet for at Congreve kanonen kom til Risør med en av disse skutene.

august 24, 2014 Posted by | HISTORIE, HOVEDSIDE, KANONENE I RISØR, LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar

VODCAST: Risor, born on seatrade

Risør is like most of the coastal towns in the south east part of Norway strongly connected to the sea and seatrade. At the end of the 19th century Risor was Norways fourth largest seaport with a fleet of 93 ships, and close to a thousand crewmembers was registered in the Risor district. If you take a stroll in the towns romantic athmosphere, you will find that it has retainen much of its 19th century character, and it is easy to get a feel to the haydays of sail. Storyteller VODCAST

desember 25, 2012 Posted by | LOKALHISTORIE, VIDEO | Legg igjen en kommentar

RISØR ( En kort beskrivelse )

En kort beskrivelse av Risør, den hvite byen ved havet

mai 17, 2011 Posted by | HOVEDSIDE, LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar

RISØR FRA SEIL TIL DAMP

EXELLENSEN AV RISØR

I Risør som ellers på sørlandet holdt mann lenge på seilskutene og var trege til å gå over til damp.
Det Første dampskipet i Risør ble innkjøpt fra England i 1857, det fikk navnet «Risør» og ble vesentlig satt i kyst og fjordfart. «Risør» ble solgt til Stavanger hvor det ble brukt som slepebåt.Den neste båten var «Dronningen» som var en hjulbåt som gikk i rutefart på kysten. Fartøyet ble siden solgt til Danmark og gikk i rutefart mellom København og Århus. ( Hvor ble det av siden?)
I 1875 kjøpte Skipsreder I.W. Prebensen skipet «Exellensen» som ble satt inn i rutefart langs kysten. (Hvor ble Exellensen av? )
I 1908 var der 12 dampskip hjemmehørende i Risør, og damskipsflåten kunne nok aldri måle seg med antallet skuter registrert i Risør.

mai 4, 2011 Posted by | LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar

Risør komunes syn på skjenking av alkohol føritia

Det var nok mer forståelse for  salg av øl og vin føritia.

Salg av brennevin, øl og vin. ( Fra Risør gjennem 200 år )

Etter loven av 1845 skulle der betales en avgift for salg av brennevin. Omsetningen i 1846 var beregnet til 36000potter ( 1 pot= 0,965 liter, det vil si at 36000 potter = 34540 liter. )  og avgiften ble satt til 1200 spesidaler. Noen vesentlig forandring ble ikke senere vedtat. Beløpet gikk særlig til fattigkassen. Angående forslag om avgift  for salg av øl og vin, uttalte formanskapet i 1856 :

«Da ingen misbruk såvidt Formanskapet bekjent, her på stedet har funnet sted ved utskjenking av øl og vin har man ingen anledning til og utale seg for at denne bedrift bebyrdes med noget extraordinært påleg, såmeget mere denne vare især hva øl angår for komunens vedkomende må betraktes som virkelig nødvendighetsatrikkel. Da fremdeles øl og vin i forbindelse med beværtning av mat og kaffe er en vesentlig erhvervskilde for flere simple folk, særlig enker, hvis intekt ved et sådant påleg ville betydelig inskrenkes, kan formanskapet såmeget mindre anbefale at forslaget antages ved lov» 

I 1874 var det forslag om brennevinssamlag.Formanskapet uttalte at her neppe kunne kunne bli tale om å opprette et sådant. Både var brennevins forbruket ikke stort, og nytten av av samlag var omdiskutert. Dog anbefalte man at de to ledige rettigheter kunne bevilges for et år om gangen. Bystyret anbefalte derimot samlag og dette trådte i virksomhet i 1876. Det ble nedstemt i 1895.

Mellom 1883 – 95 gikk av samlagets overskudd 45000 kr til vannverk, 55000 kr til folke og middelsolen, 23000 kr til veier kaier, 9400 til arbeids, husflids, håndverks og tegneskoler. Desuten gikk større og mindre beløp til bad, folkebibliotek, rådhussalen, trebeplantning , og meget annet. Et øl og vinsamlag var i virksomhet 1909 – 11

desember 27, 2010 Posted by | HOVEDSIDE, LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar