TON workshop

Storyteller

DET GAMLE DÅPSFATET AV MESSING

Da jeg tok noen bilder av interiøret i Risør kirke, fikk jeg også i forbifarten tatt noen bilder av et tilsynelatende lite interessant dåpsfat av messing, som ligger i døpefonten til daglig. Når det foretas dåp blir dette messingfatet byttet ut med dåpsfatet av sølv. Ved første øyekast, så kan messingfatet se litt kjedelig ut, men det var et par ting som fikk meg til tenke at kanskje dette fatet kanskje hadde mer å fortelle. I følge muntlig tradisjon skal messingfatet være fra kirkens første tid. men hva finnes av skriftlige kilder om dette fatet? I boken «Risør Gjennem 200 aar» finner vi følgene Sitat: » I 1736 nevnes et messingfat til døpevann» Sitat slutt. I en annen bok. «Den hellige ånds kirke i Risør 1647-1947″, Finner vi følgende: Sitat: » Kirkens eldste døpefat er av messing. Det er et Nürnberger-arbeide med senmiddelaldersk type med fremstilling av bebudelsen» Sitat slutt. Det er altså ikke mye som er skrevet om dette fatet, men ser man nærmere på det, så har det nok mer å fortelle.

For det første, ville det ikke vært naturlig at fatet ble laget i ett stykke? Det er nemlig ikke tilfellet her. Kanten og siden er gjort av ett stykke, og bunnen er loddet inn etterpå. Det ser for meg også ut som om den fagmessige utførelsen av relieffen i bunnen av fatet er utført med mer faglig dyktighet en dekorasjonene rundt kanten på toppen. Disse «dekorasjonene» er to rader med «punsel dekor». Den ene rekken består av punslede stjerner og den andre av liljemotiv som ikke har lik avstand til kanten av fatet, og der hvert avtrykk er av svært varierende kvalitet.
Dette får meg til å undres om det ikke kan ha vært to forskjellige «produsenter» til dette fatet.

Det er også to innkripsjoner på fatet. Begge består av «initialer» men de ser for meg ut til å være utført av to forskjellige «kunstnere» da det ser ut til at de er utført i to forskjellige stilarter. Kan det være at den ytterste er den eldste, og at den indre er av nyere dato siden den har mer «svung» på skriften?  Jeg sendte noen bilder til nasjonal museet, og fikk svar fra  Knut Astrup Bull som kunne fortelle: Sitat: «Det er alltid vanskelig å uttale seg med sikkerhet på grunnlag av fotografier. Ut fra din beskrivelse og fotos ser det ut til å være et komposittarbeide. Fatets bunn ser ut til å stamme fra et såkalt dåpsfat. Disse messingfatene blir som regel omtalt som dåpsfat fordi mange av dem ble donert til kirker og benyttet som dåpsfat. Opprinnelig var dette dekorative fat for private hjem og antagelig når de gikk av moten har mange gitt dem videre til kirker i og med at de hadde religiøse motiver. Fatet fra Risør kirke ser ut til å være et omarbeidet messingfat. Motivet i bunnen er beholdt og så har man loddet på nye deler for å tilpasse det døpefonten. De nye delene er ikke av høy kvalitet og det kan kanskje tyde på at omarbeidingen er foretatt av en lokal håndverker. Mange av disse fatene ble nok importert fra Nord-Tyskland.  Jeg  vil karakterisere motivet som renessanse. Stilperiodene kom senere, og varte derfor lengre, til Nord-Europa. Renessansen varte ca. 1550 til 1650. Sitat slutt. Så fikk vi altså vite litt mer om fatet, men hva betyr inskripsjonene, og hvor er dette fatet laget. I nordtyskland javel, men hvor»

Bilde 1

Bilde 2

Bilde 4

Bilde 3

Reklamer

september 20, 2014 Posted by | HOVEDSIDE, RISØR KIRKE | Legg igjen en kommentar

OBLAT-ESKEN OG SØLVKANNEN

Kirken har en kanne og en oblat eske som gitt til kirken i 1693. I følge muntlige overleveringer het det seg  at begge disse gjenstandene var produsert i København uten at noen kunne si det med sikkerhet. Jeg sendte noen bilder av gjenstandene over til Per Terje Norheim som er en av Norges beste eksperter på gammelt sølv. Som kunne svare:  Sitat: «Kannen og brødesken ser ut til å være gitt samtidig, og man kunne tenke seg at det var samme gullsmed. Det merkelige er at begge har stempler som ikke er slitt, men bare virker slurvete innslått, eller snarere bearbeidet på en eller annen måte.

Det vanlige er at stemplene, både mesterstempler og bystempler ble slått inn slik at de var greit leselige dersom gjenstanden var slik/hadde slike glatte flater at dette var mulig. På enkelte småting som f.eks. luktevannshus var dette vanskelig.
Stemplene på de to gjenstandene i Risør kirke er innslått på flater der det ikke burde være noen grunn til at de ikke skulle fremstå klart og tydelig. Men det er de altså ikke. For meg virker overflatene i seg selv merkelige, som om de skulle ha vært utsatt for en eller annen ytre påvirkning. jeg har identifisert merkene selv om jeg ikke skjønner hvorfor de er så utydlige.

De er et bymerke for Kalundborg, de har et bymerke som er svært likt Københavns, med tre tårn. Mesteren er Jacob Hofmand, han benytter en I som har en strek bort til en M slik at det blir IHM (Iacob HofMand). Han var mester i Kalundborg fra ca. 1685 til 1697 som jo passer akkurat i tid.
Kannen og oblatesken har  samme stempler.
Hvorfor giverne har kjøpt ting i Kalundborg er ikke lett å si, men det var jo mye kontakt mellom byene på Sørlandet og Danmark.

Så da kan vi betrakte den vesentlige delen av mysteriet for løst. Sitat slutt.

Sølvkanne 1
Sølvkanne 2
Sølvkanne 3
Brødeske 1

Brødeske 3

Brødeske 5

september 19, 2014 Posted by | HOVEDSIDE, RISØR KIRKE | Legg igjen en kommentar

DEN ELDSTE ALTERKALKEN

Det sies at denne alterkalken er fra kirkens første tid, altså når kirken ble bygget i 1647. Per Terje Norheim   skriver om denne kalken. Sitat: «Kalken kan godt være fra kirkens første tid, formen er brukt i meget lang tid og også på midten av 1600-tallet. Men den er reparert/omarbeidet i slutten av 1700-tallet. Dette var vanlig med alterkalker, delvis ble de slitt, og delvis krevde større menigheter en større cuppa. Reparasjonen er utført av Antony Gunther Henrichsen som har stemplet med AH. Han var mester i Risør fra 1766 til 1770 og senere i Arendal. Sitat slutt. Dette forklarer jo hvorfor vi også har en lignende kalk som er noe større.

IMG_1139

IMG_1141

september 19, 2014 Posted by | HOVEDSIDE, RISØR KIRKE | Legg igjen en kommentar

DÅPSFATET AV SØLV I RISØR KIRKE

Som alle gamle kirker har også Risør kirke sine gamle klenodier. Noen av disse er i kirkesølvet. Det fortelles mange historier om hvor dette er er tilvirket , uten at man kan få noe klart svar. Sølvet vil nok fremdeles holde på noen av sine hemmeligheter, men noe måtte det da gå å finne ut. Den første gjenstanden som er dåpsfatet av sølv er kanskje den letteste. På baksiden finnes et stempel og en gravert inskripsjon som sier at fatet er på vægtig 84 lod. Fatet ble gitt til kirken i 1789. Gjennom en av Norges største eksperter på gammelt sølv har jeg fått opplyst at stempelet FM står for Fredrik Mincke som var mester i Arendal fra 1775. Man må vel da anta at fatet er laget i Arendal.

Dåpsfat 3

september 18, 2014 Posted by | HOVEDSIDE, RISØR KIRKE | Legg igjen en kommentar

Steinkirken i Søndeled

Man antar at den gamle steinkirken i Søndeled ble bygget engang på midten av 1100 tallet. I boken » Søndeled kirke og kirkegård finnes også en tegning av kirken slik man tror den kan ha sett ut da den ble bygget.

 

august 29, 2014 Posted by | HISTORIE, HOVEDSIDE, LOKALHISTORIE, VIDEO | Legg igjen en kommentar

Hybrid rariteten i Risørs kanonsamling

Carronade 1

Rundt havnen i Risør finner du Norges største samling av gamle munnladningskanoner. Selv om de varierer i størrelse og kaliber, har de stort sett samme form, det vil si, bortsett fra en, som skiller seg ut på flere måter. Den er kortere en de andre kanonene av samme kaliber. Merkingen viser at det er en 6 punder og at den er støpt i Falkirk i Scotland. Munningen har ikke den karakteristiske «trompet» formen men ender  istedenfor i en sylindrisk «nedtrapping». Sidetappene som bærer våpenet er montert i løpets senterlinje og ikke i underkant av senterlinjen som på de andre kanonene. Ringen på «druen» ( Kula bak på kanonen) viser at den er beregnet for skipsbruk. Selv om munningen helt tydelig ligner på en carronade, Så er våpenet for langt til å være en vanlig carronade. Dessuten har våpenet sidetapper, en vanlig carronade derimot mangler sidetapper men er isteden festet til affutasjen med en kloss som er støpt inn på undersiden av våpenet. Dette våpenet er altså hverken en kanon eller en carronade. .

En slik raritet var noe som fikk min venn Odd.T.Fjeld ( Som er Norges største ekspert på gammelt artilleri) interessert. Dette var noe utenom det vanlige, men hva var det? For å forsøke å få svar på dette tok Odd og jeg på hver vår kant kontakt med forskjellige museer i England, men ingen av dem kunne svare. Mysteriet forble uløst inntil vi via Norsk Sjøfartsmuseum fikk tak i boken: » The history of english sea ordnance 1523-1875 Volume 2 The age of the system 1715-1815″ der var et avsnitt som svarte til «mysteriekanonen» i Risør. dette var » The Congreve Carronade Gun».

William Congreve den yngre var en oppfinnsom fyr som laget en mengde mer eller mindre vellykkede oppfinnelser. Han er vel mest kjent for å ha bygget om militære signalraketter til brukbare angrepsvåpen og for å ha oppfunnet den såkalte Congreve klokken der han har skiftet ut den velkjente pendelen i et pendelur med en sålkule som ruller i et sikksakk spor i en vippeplate. Congreve hevdet også å ha laget flere oppfinnelser for marinen, men den eneste kanonen han faktisk designet selv var Carronade kanonen.

Carronade kanonen er i hovedsak en forlenget carronade som gjorde det til kanon-carronade hybrid.  Congreve forsøkte å til et slags kombi våpen ved å kombinere carronadens effektivitet på nært hold samtidig som tanken var at man også kunne ha noe av kanonens rekkevidde hvis det var nødvendig. Våpenet ble produsert for det sivile markedet- Riktignok ble det forsøkt solgt til den engelske marinen, men det ble aldri godkjent, og derfor er også våpenet sjeldent registrert og ofte feilaktig referert til som carronade.

Selv om våpenet ble vraket av den engelske marinen ble det populært i den engelske handelsflåten, antagelig fordi den blant annet tar mindre plass enn en vanlig kanon, men den er svært upresis. En munnladningskanon må ha visse forhold mellom løpets lengde, sidetappenes plassering, og variasjoner i godstykkelsen i løpets lengderetning i forhold til kaliberet hvis man ønsker et godt avbalansert og presist våpen.

Hybrid kanonen til Congreve derimot er kortere en en vanlig kanon av tilsvarende kaliber og svært «baktung», noe som gjorde at munningen «hoppet» opp i skuddøyeblikket. Det vil si at ladningen forlot løpet i mye større vinkel en det som kanonen var stilt inn på før den ble avfyrt. For å kompensere mest mulig for dette plasserte han sidetappene i løpets senterlinje. ( På vanlige kanoner er sidetappene plassert under senterlinjen) men selv med denne forbedringen vil skuddet gå for høyt i forhold til det punktet man siktet seg inn på.

Hvordan dette våpenet havnet i Risør vet vi ikke, men det er vel mest sansynlig at den har tilhørt en engelsk skute, siden kanonkuler til engelske og Dansk/Norske kanoner ikke passet til hverandre. I boken «Risør gjennem 200 aar» side 32, kan vi lese at den 19 oktober1807 kapret skuta «Ormen» ( Som tilhørte Carstensen) en engelsk bark i Sandnesfjorden. Den engelske skuta tilhørte senere Carstensen som forandret navnet på skuta til «Eduard». Året etter ble enda en engelsk skute kapret av Carstensens folk og brakt inn til Risør som prise. Det er vel en viss mulighet for at Congreve kanonen kom til Risør med en av disse skutene.

august 24, 2014 Posted by | HISTORIE, HOVEDSIDE, KANONENE I RISØR, LOKALHISTORIE | Legg igjen en kommentar

Langskipet til Gyrd Beinteinsøn

Baglerhøvdingen Gyrd Beinteinsøn fra Visedal  ( Det gamle navnet på dalføret fra Søndeled mot gjerstadvannet)  bygde i året 1205 et krigskip til Baglernes krigsflåte. Nøyaktig hvor han bygde dette skipet er det ingen som vet, men allerede på 1200 tallet må Søndeled ha vært en sentral plass med makt, noe den gamle steinkirken fra midten av 1100 tallet vitner om, så det er vel ikke  usannsynlig at Gyrd valgte å bygge skipet i trygg nærhet av dette stedet.Kanskje byggeplassen var vestre Øren.

Vikingeskip

ØREN ref vestre Øren slik det ser ut i dag.

august 21, 2014 Posted by | HOVEDSIDE | Legg igjen en kommentar

VODCAST: The Risor church

http://www.youtube.com/watch?v=NINrKHBvluQ
The curch of the Holy Spirit, bether known as the Risor church is located in the town of Risor, a beautiful logbuilt crusiformed baroque church inspired by Dutch design, built in 1647
Storyteller VODCAST

mars 10, 2013 Posted by | RISØR KIRKE, VIDEO | Legg igjen en kommentar

VODCAST: The Gunboat Øster Riisøer 3


The Gunboat Oster Riisoer 3 is as far as I know the only existing replica of a gunboat from the Napoleonic Wars in the world. The boat is made after original drawings from 1810, and is located in the town of Risor on the South East coast of Norway.Storyteller VODCAST

desember 31, 2012 Posted by | VIDEO | Legg igjen en kommentar

VODCAST: Risor, born on seatrade

Risør is like most of the coastal towns in the south east part of Norway strongly connected to the sea and seatrade. At the end of the 19th century Risor was Norways fourth largest seaport with a fleet of 93 ships, and close to a thousand crewmembers was registered in the Risor district. If you take a stroll in the towns romantic athmosphere, you will find that it has retainen much of its 19th century character, and it is easy to get a feel to the haydays of sail. Storyteller VODCAST

desember 25, 2012 Posted by | LOKALHISTORIE, VIDEO | Legg igjen en kommentar