ALTERTAVLA I RISØR KIRKE

Maleriet som vi ser på altertavla i Risør kirke er ifølge legenden reddet fra et skip som var «bound for Riga», men som havarerte utenfor Risør eller Lyngør engang på 1600 tallet. Bildet ble kjøpt og gitt til kirken av «Isack Lavridttson Falck» som det står under bildet. Dette må ha vært før 1669 som er Falks dødsår. maleriet er basert på det kjente maleriet som ble malt av Rubens i 1607 og som forestiller den hellige nattverd ( Breragalleriet i Milano) Enkelte tror at maleriet i Risør kirke som viser samme tema kan være malt av en av Rubens elever. Det er det vanskelig å bevise eller motbevise, men personlig tror jeg ikke at det er tilfelle.

Utgangspungtet for maleriet i Risør kirke er et kobberstikk av Boetius a Bolswert. Boetius a Bolswert ble født  1585 i byen Bolswert i provinsen Friesland nord i Nederland. Han var en mester i å gravere kobberstikk for trykking, og i den senere delen av sitt liv graverte han flere bilder av Rubens som ble brukt som bokilustrasjoner. Når man graverer et bilde på en kobberplate, så graverer man det helt likt originalen. Når man skal bruke kobberstikket til trykking, så blir platen påført trykksverte før den blir snudd mot papiret. Avtrykket vil da bli gjengitt speilvendt i forhold til originalen akkurat slik vi ser det på altertavla i Risør kirke. Trykking av bildet var nok i sort-hvit, så kunstneren som skulle bruke trykket som modell hadde ikke noen farger å forholde seg til. På alterbildet i Risør kirke kan vi da også se at kunstneren har lys og fargevalg tolket  på sin egen måte, og at de er helt annerledes en de som Rubens brukte på original maleriet. Jeg tror at kunstneren har hatt tilgang til en av bøkene som Bolwert har illustrert, og brukt illustrasjonen som «modell»  til alterbildet. Men ble bildet reddet fra et skipsvrak, Var skuta på vei til Riga og hva het kunstneren som har malt alterbildet i Risør kirke.?

Rubens original maleri

Trykk etter kobberstikk av Boetius a Bolswert
Altertavla i Risør kirke.

MO ( og LUNDEN )

Fra Tallak Lindstøls stamtavler 1882. Sitat: Mo som deles inn i nordre og sømdre med de fragåtte plasser Ødegårdslien, Nuten, Haugenes og Haugestøl.

Denne gård het, sier man fordum «Vidr» og har muligens vært et tingsted, som har gitt gården sitt navn. Vigard ( el.Vegard ) Den ene del av gården heter Lunden og man mener, at navnet hindrører fra stedets bestemmelse til offerlund i hedenskapets dager. For ikke rett mange år tilbake påviste man den smuldrende rotstokk av den birk, ved hvilken offringen foregikk.

 Lunden  skal etter sagnet  ha vært sete for en fylkeskonge. Om en av disse vet sagnet å fortelle, at da en fæl hunger hadde plaget folket lenge, lot kongens edle og skjønne datter seg selv offre for og forsone gudene. Dette skal ha skjedd på en plass kalt Kongsneset.

Til det nærliggende vand Vegard knytter seg et sagn fra den sorte døds, som viser hvor lovløs den tid var. Det var en forbryter som for en begått missgjerning ble dømt til å oppholde seg et år rundt på de i Vegard værende holmer. Da dette vand har netopp 365 sådane holmer, skulle han oppholde seg 1 dag på hver av dem. Han skulle søke den næring han kunne, og det var naturligvis fisk, hvorav der var overflod. Forbryteren hadde med seg en hund, som var hans selskap i ensomheten. Han fanget fisk og næret seg med dens kjøtt, mens han ga hunden benene. Han la imidlertid snart mærke til, at hunden ble fet, men han selv utmagret. Han vendte da skikken om, ga hunden fiskens kjøtt og fortærede selv benene, og nu ble hunden avkræftet og mager men selv kom han seg og ble sterk. Sitat slutt.

VARØYA

Fra Tallak Lindsøls stamtavler 1882. Sitat: Varøen skal etter tradisjonen ha fått sitt navn på følgende måte: En mann ror ut over med en flokk får, det blåser opp en forykende storm, båten hvelver, om mannen slapp med livet vites ikke, men om lenge fant man en vær på øen, der nu får navnet Værøen, siden Varøen. Såvidt sagnet, Nærmere ligger det jo og tro, at øen dannet et værn, her var god havn. Her var varde; slike fantes på Gjernes, Trollfjeld ved Stamsø, Riggusberg ved Moland samt «Varen» ved Randvik ( eller Risør ). Vikingsdalen, hvilken gård ligger utefor Husås skal ha fått navn etter vikinger, de oppholdt seg undertiden her hvor de også skal ha hatt begravelsesplass.

LJØSTAD

Fra Tallak Kindstøls stamtavler 1882. Sitat: Gården Ljøstad er en av Vegardsheiens største og eldste gårder. Nordover går den til Vegård, Vest til Moland og Myre, Syd og Øst til Homelsgård, Ås, Værland, Vierli, Nærstad, Bjorvatten, Rommundstad, Skollenberg og Kvifte. Etter et sagn skal «Rås» som i 1632 nevnes som ødegård, men som nå blot er slåttemark, ha vært den opprinnelige gård, det er vel tvilsomt det så var. Sitat slutt.

RISØR

Fra Tallak Lindstøls stamtavler 1882. Sitat: Risør er ingen gammel by, I følge de eldste eterrettninger bodde her kun noen fattige fiskere 1590, da hollenderne, som på denne tid ferdedes på disse kyster, ga anledning til stedets bebyggelse. I lang tid fikk de sine skip losset i Sandnes og Søndeled fjordene, fornemmelig i ladestedene Narvik og Saltbodholmen. Bøndene handlet selv med de fremmede. Til bedre ordning såvel for bøndene som de fremmede bosatte en del mer formuende seg i det nuværende Risør. I følge sagnet noen brødre fra Randvik, og de ble mellommend mellom selgere og kjøpere. De første huse oppførtes uten tvil på Tangen, Skjærhodet samt på Badskjærshoømen, siste sted især for fiskere og loser. Ved en dansk adelsmanns bistand ble Risør ladested 1630 Ved Kristiansand privelegier av 30.o4 1643 fikk byen en hard knekk som først lang tid etter gjenvantes vi ser således folkemengdens langsomme stigning i 1666 var det 400 i året 1700, 5550,  1769 var den 1931 og i 1801 steget til 1295, satidig er Søndeleds steget henholdsvis omtrent 820 – 920 – 1087 og 1653. Da stedet fikk kjøpstadsrettigheter 1723 og sine privilegier utvidet 1735, gikk byen hurtig fremover. Byen hadde egen begravelsesplass før 1646, og fikk dette år tilatelse til og bygge kirke, denne ble innvidd i juli 1647. Orgel ble innsatt 1779. Almueskolen ble ordnet omkring 1750, borgerskolen opprettet 1801. Sin egen byfogd fikk byen 1779. Sitat slutt

SKJELSØ

Fra Tallak Lindstøls stamtavler 1882. Sitat: For lang tid tilbake skal på Skjelsø ha levet en gammel kone, som het «Helligtøri», kaldet så for sin gudfryktighets skyld. Ennu vises et par flate stener, som kalles «Helligtøris heller». Om henne meddeles, at hun en vår ga alt såkornet bort, sine egne åkre lot hun bare pløye og harve, ikke tilså. Men da andre åkre grønnedes, gjorde hennes det samme og hun høstet som om der var sådd. Manglet hun båt, når hun skulle ut på fjorden, så tok hun «bagstehellen» den fløt med henne. Ja, engang ville den synke, da minnes hun, at hun var gått forbi et aks på veien, hun tilbake og tok det opp, da kunne hellen flyte. Dette sagn er såmeget mærkværdigere, som det er et av de eneste jeg kan komme over fra den katolske tid.

Det eldste brev vedk denne gård er fra 1618. Det er skiftebrevet etter Ole Knutsen Skjelsø og hustru Kari Ånonsdatter. De eide 15 skind i Skjelsø, 1 gedeskind i Lindstøl og  5 i Møglebustad, samt ødegården Tjendalen.

Skjelsø brant ned kort tid etter 1743. Lisbeth Olsdatter f 1721 død ugift 1743 skifte 11.96 1743. Av jordgods eide hun 3 skind i Skjelsø, men ellers intet untagen «et skjørt og en trøye» da det andet var blevet ødelagt ved den ulykkelig ildsvåde. Sitat slutt

LUNDE

Fra Tallak Lindstøls stamtavler1882. Sitat: Etter sagnet skal en sølvgruve i Lunde skog være funnet og drevet av Lundemannen i all hemmelighet. Det var så i de dager, at ble sølverts funnet skulle det meldes til kongen, som tok det i besittelse. Gruven ble etterat være drevet i lengre tid, gjenstyrtet for å ungå oppdagelse og ble siden ikke funnet, selv gvor stor flid man har gjort. Sitat slutt.

MOLAND

I Molands nærhet ligger Eskedalsuren. Forbi den gikk kirkeveien i forrige tider. Etter et sagn ble en brud myrdet her og det har gitt stedet Morderuren som ennu høres.

Inne i Molands skog skal det i gamle dager ha ligget en gård.

Et annet sted – det høytliggende Krønland, nordenfor Eskedalsuren – påvises ennu merker etter en gammel gård, nu er der skog. Krønlandsmannen viste ikke altid, når jul var, men så gikk han opp på en forhøyning, hvorfra han kunne se ned i Molandstunet, og gikk så mannen der i godklærtrøyen sin ( den rødfarvede) så var der jul.

Bustøl ved Moland var i gamle dager gård, nevnes sist i 17 århundre, var husmannsplass for et par menneskealdre siden, nu slåtter og skog.

ÅKVÅG

Fra Tallak Lindstøls stamtavler 1882. Sitat: Åkvåg er en gammel gård. Opprinnelig skal den ha hatt en eier og det hus som etter sagnet først ble oppført på stedet, er for få år siden nedrevet og var eiernes felleseiendom. Det var bare 5 «lafter», men så var hver stokks diameter nær 24 tommer. Tømmeret var skjelden malmet; hver stokk smukt avpusset og på en særegen og solid måte «laftet». På den nærliggende nedenfor nevnte gård Sandnes, er to større gravhauge utgravne (1849) der ble funnet sværd, biler m.fl. sager samt en jernbeslått kjegleformet hulstokk av flere favners lengde.De vesentligste av de fundne oldsaker brente opp i Risør 1861. Sitat slutt.

RØED

Fra Tallak Lindstøls stamtavler 1882. Sitat: At Røed og Søndeled har vært  vikingegårder bestyrkes ved steinrøsene på Kisgårdfjeld ved strømmen og Riggurdsøen mellom Barmen og Kisgår. Det ser nærmest ut til at disse er oppført til skjul for vagtmenn, som har vært utsatt til og underrette om fiendens ankomst, enten disse kom for å ødelegge deres skip eller overumple dem på deres gårder, Søndeled, Røed, Akland, muligens Homme og Eikeland, på sistnevnte sted vites en av Sverres høvdinger og ha bodd.

Det var i borgerkrigens urolige tider ( 1130 – 1240 ) at såvel Søndeled fjord som gårder ved dennes bunn var skueplassen for feider. En av opprørshøvdingene, bagler Gyrd Beinteinssøn bodde på en av gårdene ved fjorden. Da Inge Bårdsen var konge og Håkon Galen var jarl, valgte baglerne 1205 Erling Steinsvegg til konge og denne igjen Filip Simondsen til jarl. Samtidig mistet baglerne  hele sin flåte, men de utrustet neste år en ny og blant de høvdinger, som da bygde skip var Gyrd Beinteinson som skaffet et.

Noen år etter 1221, mens Håkon Håkonsen var konge og Skule var jarl, var det Siggurd Ribbung i kristianiafjordens 0megn reiste opprørsflokken «Ribbungene». Kongen og jarlen fikk i Bergen underrettning herom og lot flåten stikke i sjøen og reiste selv med østover for å kue bevegelsen. Kommen utenfor Risør fikk han vite, at en flokk Ribbunger var gjennom Bratsberg trengt inn i nedre Gjerstad, hvor de hadde røvet kveg, som de drev ned til fjorden ved Søndeled eller Røed. Kongen lot flåten legge til i Risørs eller Varøens havn og sendte noen bemannede lette fartøyer inn i fjorden for å treffe fienden, som overrumpledes just som de slagtet kveget. Ribbungene dreptes eller ble drevet på flukt, kongens folk tok slagtedyrene og fikk såmeget kjøtt dermed, at tre store båter ble ladet. Men på utveien var de så uheldige og støtte på et blindskjær, de forliste og mange gode menn omkom, noen reddet seg ved å flyte på de slagtede «kukroppe». Blant de omkomne var Shetlenderen Slitande, en gjev birkebeiner. Denne kamp er merkelig, da det er den eneste kjent innen det nåværende Søndeled prestegjelds område. Sitat slutt.   Hvis du vil se mer sagn og historier fra andre gårder og steder i distriktet, kan du gå inn på kategoriene: Lokalhistorie eller sagn og mysterier