DET GAMLE DÅPSFATET AV MESSING

Da jeg tok noen bilder av interiøret i Risør kirke, fikk jeg også i forbifarten tatt noen bilder av et tilsynelatende lite interessant dåpsfat av messing, som ligger i døpefonten til daglig. Når det foretas dåp blir dette messingfatet byttet ut med dåpsfatet av sølv. Ved første øyekast, så kan messingfatet se litt kjedelig ut, men det var et par ting som fikk meg til tenke at kanskje dette fatet kanskje hadde mer å fortelle. I følge muntlig tradisjon skal messingfatet være fra kirkens første tid. men hva finnes av skriftlige kilder om dette fatet? I boken «Risør Gjennem 200 aar» finner vi følgene Sitat: » I 1736 nevnes et messingfat til døpevann» Sitat slutt. I en annen bok. «Den hellige ånds kirke i Risør 1647-1947″, Finner vi følgende: Sitat: » Kirkens eldste døpefat er av messing. Det er et Nürnberger-arbeide med senmiddelaldersk type med fremstilling av bebudelsen» Sitat slutt. Det er altså ikke mye som er skrevet om dette fatet, men ser man nærmere på det, så har det nok mer å fortelle.

For det første, ville det ikke vært naturlig at fatet ble laget i ett stykke? Det er nemlig ikke tilfellet her. Kanten og siden er gjort av ett stykke, og bunnen er loddet inn etterpå. Det ser for meg også ut som om den fagmessige utførelsen av relieffen i bunnen av fatet er utført med mer faglig dyktighet en dekorasjonene rundt kanten på toppen. Disse «dekorasjonene» er to rader med «punsel dekor». Den ene rekken består av punslede stjerner og den andre av liljemotiv som ikke har lik avstand til kanten av fatet, og der hvert avtrykk er av svært varierende kvalitet.
Dette får meg til å undres om det ikke kan ha vært to forskjellige «produsenter» til dette fatet.

Det er også to innkripsjoner på fatet. Begge består av «initialer» men de ser for meg ut til å være utført av to forskjellige «kunstnere» da det ser ut til at de er utført i to forskjellige stilarter. Kan det være at den ytterste er den eldste, og at den indre er av nyere dato siden den har mer «svung» på skriften?  Jeg sendte noen bilder til nasjonal museet, og fikk svar fra  Knut Astrup Bull som kunne fortelle: Sitat: «Det er alltid vanskelig å uttale seg med sikkerhet på grunnlag av fotografier. Ut fra din beskrivelse og fotos ser det ut til å være et komposittarbeide. Fatets bunn ser ut til å stamme fra et såkalt dåpsfat. Disse messingfatene blir som regel omtalt som dåpsfat fordi mange av dem ble donert til kirker og benyttet som dåpsfat. Opprinnelig var dette dekorative fat for private hjem og antagelig når de gikk av moten har mange gitt dem videre til kirker i og med at de hadde religiøse motiver. Fatet fra Risør kirke ser ut til å være et omarbeidet messingfat. Motivet i bunnen er beholdt og så har man loddet på nye deler for å tilpasse det døpefonten. De nye delene er ikke av høy kvalitet og det kan kanskje tyde på at omarbeidingen er foretatt av en lokal håndverker. Mange av disse fatene ble nok importert fra Nord-Tyskland.  Jeg  vil karakterisere motivet som renessanse. Stilperiodene kom senere, og varte derfor lengre, til Nord-Europa. Renessansen varte ca. 1550 til 1650. Sitat slutt. Så fikk vi altså vite litt mer om fatet, men hva betyr inskripsjonene, og hvor er dette fatet laget. I nordtyskland javel, men hvor»

OBLAT-ESKEN OG SØLVKANNEN

Kirken har en kanne og en oblat eske som gitt til kirken i 1693. I følge muntlige overleveringer het det seg  at begge disse gjenstandene var produsert i København uten at noen kunne si det med sikkerhet. Jeg sendte noen bilder av gjenstandene over til Per Terje Norheim som er en av Norges beste eksperter på gammelt sølv. Som kunne svare:  Sitat: «Kannen og brødesken ser ut til å være gitt samtidig, og man kunne tenke seg at det var samme gullsmed. Det merkelige er at begge har stempler som ikke er slitt, men bare virker slurvete innslått, eller snarere bearbeidet på en eller annen måte.

Det vanlige er at stemplene, både mesterstempler og bystempler ble slått inn slik at de var greit leselige dersom gjenstanden var slik/hadde slike glatte flater at dette var mulig. På enkelte småting som f.eks. luktevannshus var dette vanskelig.
Stemplene på de to gjenstandene i Risør kirke er innslått på flater der det ikke burde være noen grunn til at de ikke skulle fremstå klart og tydelig. Men det er de altså ikke. For meg virker overflatene i seg selv merkelige, som om de skulle ha vært utsatt for en eller annen ytre påvirkning. jeg har identifisert merkene selv om jeg ikke skjønner hvorfor de er så utydlige.

De er et bymerke for Kalundborg, de har et bymerke som er svært likt Københavns, med tre tårn. Mesteren er Jacob Hofmand, han benytter en I som har en strek bort til en M slik at det blir IHM (Iacob HofMand). Han var mester i Kalundborg fra ca. 1685 til 1697 som jo passer akkurat i tid.
Kannen og oblatesken har  samme stempler.
Hvorfor giverne har kjøpt ting i Kalundborg er ikke lett å si, men det var jo mye kontakt mellom byene på Sørlandet og Danmark.

Så da kan vi betrakte den vesentlige delen av mysteriet for løst. Sitat slutt.

DEN ELDSTE ALTERKALKEN

Det sies at denne alterkalken er fra kirkens første tid, altså når kirken ble bygget i 1647. Per Terje Norheim   skriver om denne kalken. Sitat: «Kalken kan godt være fra kirkens første tid, formen er brukt i meget lang tid og også på midten av 1600-tallet. Men den er reparert/omarbeidet i slutten av 1700-tallet. Dette var vanlig med alterkalker, delvis ble de slitt, og delvis krevde større menigheter en større cuppa. Reparasjonen er utført av Antony Gunther Henrichsen som har stemplet med AH. Han var mester i Risør fra 1766 til 1770 og senere i Arendal. Sitat slutt. Dette forklarer jo hvorfor vi også har en lignende kalk som er noe større.

DÅPSFATET AV SØLV I RISØR KIRKE

Som alle gamle kirker har også Risør kirke sine gamle klenodier. Noen av disse er i kirkesølvet. Det fortelles mange historier om hvor dette er er tilvirket , uten at man kan få noe klart svar. Sølvet vil nok fremdeles holde på noen av sine hemmeligheter, men noe måtte det da gå å finne ut. Den første gjenstanden som er dåpsfatet av sølv er kanskje den letteste. På baksiden finnes et stempel og en gravert inskripsjon som sier at fatet er på vægtig 84 lod. Fatet ble gitt til kirken i 1789. Gjennom en av Norges største eksperter på gammelt sølv har jeg fått opplyst at stempelet FM står for Fredrik Mincke som var mester i Arendal fra 1775. Man må vel da anta at fatet er laget i Arendal.

VODCAST: The Risor church

http://www.youtube.com/watch?v=NINrKHBvluQ
The curch of the Holy Spirit, bether known as the Risor church is located in the town of Risor, a beautiful logbuilt crusiformed baroque church inspired by Dutch design, built in 1647

ALTERTAVLA I RISØR KIRKE

Maleriet som vi ser på altertavla i Risør kirke er ifølge legenden reddet fra et skip som var «bound for Riga», men som havarerte utenfor Risør eller Lyngør engang på 1600 tallet. Bildet ble kjøpt og gitt til kirken av «Isack Lavridttson Falck» som det står under bildet. Dette må ha vært før 1669 som er Falks dødsår. maleriet er basert på det kjente maleriet som ble malt av Rubens i 1607 og som forestiller den hellige nattverd ( Breragalleriet i Milano) Enkelte tror at maleriet i Risør kirke som viser samme tema kan være malt av en av Rubens elever. Det er det vanskelig å bevise eller motbevise, men personlig tror jeg ikke at det er tilfelle.

Utgangspungtet for maleriet i Risør kirke er et kobberstikk av Boetius a Bolswert. Boetius a Bolswert ble født  1585 i byen Bolswert i provinsen Friesland nord i Nederland. Han var en mester i å gravere kobberstikk for trykking, og i den senere delen av sitt liv graverte han flere bilder av Rubens som ble brukt som bokilustrasjoner. Når man graverer et bilde på en kobberplate, så graverer man det helt likt originalen. Når man skal bruke kobberstikket til trykking, så blir platen påført trykksverte før den blir snudd mot papiret. Avtrykket vil da bli gjengitt speilvendt i forhold til originalen akkurat slik vi ser det på altertavla i Risør kirke. Trykking av bildet var nok i sort-hvit, så kunstneren som skulle bruke trykket som modell hadde ikke noen farger å forholde seg til. På alterbildet i Risør kirke kan vi da også se at kunstneren har lys og fargevalg tolket  på sin egen måte, og at de er helt annerledes en de som Rubens brukte på original maleriet. Jeg tror at kunstneren har hatt tilgang til en av bøkene som Bolwert har illustrert, og brukt illustrasjonen som «modell»  til alterbildet. Men ble bildet reddet fra et skipsvrak, Var skuta på vei til Riga og hva het kunstneren som har malt alterbildet i Risør kirke.?

Rubens original maleri

Trykk etter kobberstikk av Boetius a Bolswert
Altertavla i Risør kirke.